Den melkittiske kirke

Den melkittiske kirke



Hovedgren		Den romersk-katolske kirke, Østkirken
Grunnlagt		1724
Ledertittel		melkittisk-gresk-katolsk partriark
Antall medlemmer		1 568 239 (2017)
Livssyn		Katolisisme
Geografi		Midtøsten, Amerika
Hovedkontor		Katedralen av Vår Frues himmelfart
Nettsted		www.pgc-lb.org (ar, en, fr)

Den melkittiske kirke eller melkittisk-katolske kirke; melkittiske gresk-katolske kirke (arabisk: كنيسة الروم الملكيين الكاثوليك‎, Kanīsat ar-Rūm al-Malakiyyīn al-Kāṯūlīk) er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den bysantinske ritus og bruker arabisk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den melkittiske kirke har omtrent 1 600 000 tilhengere, hovedsakelig i Midtøsten, Sør- og Nord-Amerika. I Libanon utgjør melkitter en andel på 4 % av befolkningen.

Særkirkens overhode er den melkittiske patriark av Antiokia, som har sitt sete i Damaskus. Nåværende patriark er Youssef I Absi (siden 2017). Den sporer sin historie tilbake til tidlige kristne i Antiokia ved Orontes på 100-tallet f.Kr., tidligere en del Syria, men nå i Tyrkia. Kristen tro ble introdusert i byen av apostelen Peter.^[1]^[2]

Struktur

Den melkittiske kirke er organisert i 19 eparkier (bispedømmer), hvorav 14 er erkeeparkier (kursivert i listen; kirkeprovinser og metropolitanbispedømmer er fremhevet i fet). I tillegg kommer seks eksarkater o.l. (mindre skrifttype i listen).

PATRIARKATET ANTIOKIA
- Kirkeprovinsen Antiokia
  - Damaskus erkeeparki
- Titulærpatriarkatet Alexandria
  - vikariatet Egypt og Sudan
- Titulærpatriarkatet Jerusalem
  - vikariatet Jerusalem
- Kirkeprovinsen Aleppo
  - Aleppo erkeeparki
- Kirkeprovinsen Beirut
  - Beirut og Jbeil erkeeparki
- Kirkeprovinsen Bosra
  - Bosra-Hauran erkeeparki
- Kirkeprovinsen Homs
  - Homs erkeeparki
- Kirkeprovinsen Tyr
  - Tyr erkeeparki
  - Baniyas erkeeparki
  - Sidon erkeeparki
  - Tripoli erkeeparki
- Eksempt (direkte underlagt patriarken)
  - Akka erkeeparki
  - Baalbek erkeeparki
  - Latakia erkeeparki
  - Petra og Philadelphia erkeeparki
  - Zahle-Furzol erkeeparki
  - Mexico eparki (vakant siden 1994)
  - Montréal eparki
  - Newton eparki
  - Sydney eparki
  - eksarkatet Irak (vakant siden 2007)
  - eksarkatet Kuwait
Immediat (direkte underlagt paven)
- eksarkatet Argentina
- eksarkatet Venezuela
Underlagt romersk-katolske metropolitter
- São Paulo eparki (den romersk-katolske kirkeprovinsen São Paulo)

Historie

Melkittene var opprinnelige ortodokse kristne i dagens Midtøsten, Egypt og Sudan (jf. Faras bispedømme). Navnet betyr keiserlig på arameisk, siden melkittene stod på den bysantinske keiserens side i konsilet i Kalkedon (451), som utløste skismaet mellom de ortodokse og orientalsk-ortodokse kirkene.

Fra 1300-tallet begynte romersk-katolske prester å misjonere i og rundt Damaskus, noe som førte til at mange ortodokse prester konverterte til eller sympatiserte med katolisismen. Da den katolsk-vennlige biskopen Kyrillos VI ble valgt til patriarken av Antiokia i 1724, førte dette til bruddet med den ortodokse kirke. Mens patriarken av Konstantinopel innsatte en motpatriark (som begrunnet den antiokensk-ortodokse kirke), anerkjente pave Benedikt XIII patriarken Kyrillos og tilbød ham en union med den katolske kirken. Den melkittiske kirke var dermed delt i en katolsk og en ortodoks gren, men navnet gikk over på den katolske. Den melkittisk-katolske patriarken av Antiokia beholdt også jurisdiksjonen over Midtøsten og Nord-Afrika, noe som gir seg utslag i hans fulle tittel, patriarken av Antiokia og hele Orienten, av Alexandria og av Jerusalem.