Den libyske flyforbudssonen

Utdatert: Denne teksten kan inneholde feil på grunn av informasjon som er utdatert. artikkelen Du kan hjelpe med å oppdatere artikkelen. Artikkelens diskusjonsside kan inneholde mer informasjon.

Den libyske flyforbudssonen
Den amerikanske destroyeren USS «Barry» avfyrer en av de 112 Tomahawk-missilene som ble avfyrt ved aksjonens innledning.
Dato 19. mars-31. oktober 2011 Sted Hele Libya, med vekt på kystområdene Resultat Seier til NATO
Stridende parter
FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973:  Qatar NATO  Frankrike  Storbritannia  USA  Italia  Spania  Danmark  Nederland Belgia  Canada  Norge  Sverige  Jordan Emiratene	Libya
Tap
65 til 72+ sivile drept (ifølge Human Rights Watch og FNs granskningkomite)

Den libyske flyforbudssonen (britisk kodenavn: Operasjon Ellamy, fransk kodenavn: Operasjon Harmattan, amerikansk kodenavn: Operation Odyssey Dawn) var en flyforbudssone over Libya som ble igangsatt den 19. mars 2011, dagen etter at FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1973. Aksjonen ble foreslått under opprøret i Libya 2011, angivelig for å forhindre Gaddafi-lojale styrker i å utføre luftangrep mot opprørerne og sivilbefolkningen. Flyforbudssonen ble i hovedsak håndhevet av USA, Storbritannia og Frankrike. Den første del av operasjonen gikk ut på å ødelegge det libyske luftforsvaret. Etter det følger angrep på bakkemål i Libya, samt patruljering av luftrommet.

Den 12. mars foreslo Den arabiske liga at det skulle bli opprettet en flyforbudssone, et forslag som ble støttet av Storbritannia og Frankrike.^[1] Den 17. mars avholdt Sikkerhetsrådet en avstemning over forslaget. Ti land stemte for forslaget, mens fem unnlot å stemme. Ingen stemte mot forslaget.^[2][3][4] Ved siden av Den arabiske liga, støttes også flyforbudssonen av Organisasjonen for islamske stater.^[5]

Den 18. mars erklærte Libyas utenriksminister Mussa Kussa en våpenhvile, men denne ble brutt samme dag da libyske styrker gikk til fortsatte angrep mot Ajdabiya og Misurata, og regjeringslojale soldater fortsatte sine fremstøt mot Benghazi.^[6]

Den 19. mars trådte flyforbudssonen i kraft, da franske fly gjennomførte tokt over Libya mens Royal Navy blokkerte den libyske kysten.^[7] Luftangrep mot libyske militære kjøretøy fra franske fly har siden blitt bekreftet, og den amerikanske destroyeren USS «Barry» avfyrte 112 Tomahawk-missiler mot det libyske luftvernsystemet.

Den 23. mars mente NATO at bombingen hadde ødelagt det libysk luftforsvar slik at det ikke lenger utgjorde en trussel. De fokuserte derfra mer på å slå ut bakkestyrker.^[8]

De fleste land trakk seg ut i løpet av flyforbudssonen. Av de som var igjen under Tripolis fall i august, trakk de fleste seg ut i de kommende ukene. USA og noen andre fortsatte bombingen etter denne perioden. Da var bombingen for det meste rettet mot enheter i områder som Gaddafis regjering fortsatt kontrollerte, spesielt byene Sirte og Bani Walid. Sirte ble rammet av massiv bombing, der mange sivile ble drept. Ifølge estimater fra den libyske regjering, ble 2000 drept i løpet av bare 17 dager i Sirte.^[9] Human Rights Watch hevder minst 72 sivile ble drept^[10], mens granskningskommisjonen (FN) fant at minst 60 sivile hadde blitt drept som følge av NATOs bombekampanje.^[11]

Noen, blant annet Ugandas president Yoweri Museveni^[12], har hevdet at aksjonenen fra begynnelsen av kan ha vært ment for å få tilgang til Libyas oljeressurser.

Referanser