Den kaukasoide rase

De historiske betegnelsene «kaukasoid rasegruppe» og «kaukasisk rase» er i dag avleggs. Det etnografisk kartet fra det tyske Meyers Konversationslexikon 1890 viser hvordan datiden definerte fordelingen av «den kaukasoide menneskerase» (kaukasischer Rasse), markert på kartet med grått. Her omfatter betegnelsen også såkalte ariere, semitter og hamitter.
På den amerikanske skribenten og nasjonalisten Lothrop Stoddards verdenskart fra 1920 over «fordelingen av hovedrasene» (Distribution of the primary races), er områdene for «hvite» markert med rødt.

Den kaukasoide rase eller kaukasiske rase, også omtalt som «den hvite rase», er en historisk inndeling av mennesker som tidligere ble forstått som en biologisk gruppe (et taxon) og brukt i tradisjonell antropologi fra slutten av 1700-tallet til andre halvdel av 1900-tallet. Begrepet omfattet som regel antikke og moderne folkeslag fra Europa, Vest-Asia, Sentral-Asia, Sør-Asia, Nord-Afrika og Afrikas horn.

I vitenskapelig sammenheng ble begrepet foreldet i løpet av andre halvdel av 1900-tallet, selv om mange leksika fra relativt sent på 1900-tallet fortsatt opererer med uttrykket og det tilhørende begrepsuniverset. Et unntak er USA; der er både uttrykket kaukasoid og rasebegrepet fortsatt er i utbredt bruk; i amerikansk språkbruk brukes kaukasoid som synonym til personer av europeisk herkomst, noe som ikke tilsvarer den historiske antropologiske bruken av begrepet som omfattet en mye større gruppe også utenfor Europa.

Begrepet ble innført i 1780-årene av en gruppe naturforskere ved universitetet i Göttingen, og beskrev opprinnelig en av tre hovedgrupper innen menneskeheten. Den tyske anatomen og antropologen Johann Friedrich Blumenbach (1752–1840) knyttet i 1775 de «hvite» folkene i Europa (med unntak av de finsk-ugriske), Midtøsten, India og Nord-Afrika til denne betegnelsen. Kaukasus var allment ansett som utgangspunkt for den «hvite rase» blant annet med henvisning til de bibelske fortellingene om Noas ark som ifølge kristen tradisjon skal ha strandet der etter at syndfloden hadde utslettet alt annet liv.

I biologisk antropologi ble «kaukasoid» forstått som et samlebegrep for fenotypisk liknende folkegrupper. Antikke og moderne «kaukasoide» grupper var dermed ikke sammenfallende med det som i moderne tid ble forstått som «hvite», men hadde som regel fra lys til mørk brun hud.

Tradisjonelt ble den kaukasoide rase forstått som en av tre hovedgrupperinger innen menneskeheten ved siden av den mongoloide og den negroide rase. Den kaukasoide rase ble ofte inndelt i tre større grupper på etnolingvistisk grunnlag, omtalt som indo-europeisk eller arisk, semittisk og hamittisk.[1]

Over tid endret definisjoner og forståelser av den angivelige rasen seg. Blant dem som jobbet med temaet, var den fysiske antropologen Carleton S. Coon som i 1934 delte inn de andre rasene i den mongoloide rase, den australoide rase, den kongoide rase og den kapoide rase (de to siste utgjør sammen den negroide rase). Vitenskapen begynte å gå bort fra disse klassifikasjonene i andre halvdel av 1900-tallet.

En fersk genetisk studie som ble publisert i «European Journal of Human Genetics - Nature» i 2019, viste at bestander som vest-asiater (arabere), europeere, nord-afrikanere, sør-asiater (indere) og noen sentralasiater er nært knyttet til hverandre. De kan tydelig skilles fra afrikanere sør for Sahara eller østasiatiske befolkninger.[2]

«De hvite rasene i Europa» fra New International Encyclopedia, USA 1902

Litteratur

  • Camberg, Kim (13. desember 2005). «Long-term tensions behind Sydney riots». BBC News. Besøkt 3. mars 2007. 
  • Leroi, Armand Marie (14. mars 2005). «A Family Tree in Every Gene». The New York Times. s. A23. 
  • Lewontin, Richard (2005). «Confusions About Human Races». Race and Genomics, Social Sciences Research Council. Arkivert fra originalen 4. mai 2013. Besøkt 28. desember 2006. 
  • Painter, Nell Irvin (2003). «Collective Degradation: Slavery and the Construction of Race. Why White People are Called Caucasian» (PDF). Yale University. Arkivert fra originalen (PDF) 20. oktober 2013. Besøkt 9. oktober 2006.  Arkivert 20. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  • Risch N, Burchard E, Ziv E, & Tang H (Juli 2002). «Categorization of humans in biomedical research: genes, race and disease». Genome Biol. 3 (7): comment2007.2001–12. PMC 139378 Åpent tilgjengelig. PMID 12184798. doi:10.1186/gb-2002-3-7-comment2007. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • Rosenberg NA; Pritchard JK; Weber JL; m.fl. (Desember 2002). «Genetic structure of human populations». Science. 298 (5602): 2381–85. Bibcode:2002Sci...298.2381R. PMID 12493913. doi:10.1126/science.1078311. 
  • Rosenberg NA, Mahajan S, Ramachandran S, Zhao C, Pritchard JK, & Feldman MW (Desember 2005). «Clines, Clusters, and the Effect of Study Design on the Inference of Human Population Structure». PLoS Genet. 1 (6): e70. PMC 1310579 Åpent tilgjengelig. PMID 16355252. doi:10.1371/journal.pgen.0010070. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • Templeton, Alan R. (September 1998). «Human races: A genetic and evolutionary perspective». American Anthropologist. 100 (3): 632–50. JSTOR 682042. doi:10.1525/aa.1998.100.3.632. 
  • Augstein, HF (1999). «From the Land of the Bible to the Caucasus and Beyond». Race, Science and Medicine, 1700–1960. New York: Routledge. s. 58–79. ISBN 978-0-415-18152-5. 
  • Baum, Bruce (2006). The rise and fall of the Caucasian race: a political history of racial identity. New York: New York University Press. ISBN 978-0-8147-9892-8. 
  • Blumenbach, Johann Friedrich (1775) On the Natural Varieties of Mankind – the book that introduced the concept
  • Cavalli-Sforza, Luigi Luca (2000). Genes, Peoples and Languages. London: Allen Lane. ISBN 978-0-7139-9486-5. 
  • Gould, Stephen Jay (1981). The Mismeasure of Man. New York: Norton. ISBN 978-0-393-01489-1.  – a history of the pseudoscience of race, skull measurements, and IQ inheritabilit
  • Guthrie, Paul (1999). The Making of the Whiteman: From the Original Man to the Whiteman. Chicago: Research Associates School Times. ISBN 978-0-948390-49-4. 
  • The History and Geography of Human Genes. Princeton, New Jersey: Princeton University Press. 1996. ISBN 978-0-691-02905-4.  – a major reference of modern population genetics
  • Stoddard, Theodore Lothrop (1924). Racial Realities in Europe. New York: Charles Scribner's Sons. 
  • The Hidden Frontier: Ecology and Ethnicity in an Alpine Valley. Berkeley, California: University of California Press. 1999. ISBN 978-0-520-21681-5. 

Se også

Referanser

  1. ^ Meyers Konversations-Lexikon, 4th edition, 1885–90, T11, p. 476.
  2. ^ Pakstis, Andrew J.; Gurkan, Cemal; Dogan, Mustafa; Balkaya, Hasan Emin; Dogan, Serkan; Neophytou, Pavlos I.; Cherni, Lotfi; Boussetta, Sami; Khodjet-El-Khil, Houssein (desember 2019). «Genetic relationships of European, Mediterranean, and SW Asian populations using a panel of 55 AISNPs». European Journal of Human Genetics. 12. 27: 1885–1893. ISSN 1018-4813. PMC 6871633 Åpent tilgjengelig. PMID 31285530. doi:10.1038/s41431-019-0466-6. Besøkt 1. juni 2020. 
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · LCCN · BNF · BNF (data)