Den galante stilen
| Klassisk musikk |
|---|
| Middelalderen (476–1400) |
| Renessansen (1400–1600) |
| Barokken (1600–1760) |
| Galant (1720–1770) |
| Klassisismen (1730–1820) |
| Romantikken (1815–1910) |
| Impresjonismen (1875–1925) |
| Nyklassisisme (1910–1960) |
|
Den galante stilen (også førklassisk og rokokkomusikk) er en musikalsk stilretning fra 2. halvdel av 1700-tallet i overgangen mellom barokkmusikken og klassisismen.
Historikk og beskrivelse
Stilen oppsto i senbarokken, som en reaksjon på barokkens strengt polyfone stil, og betegner i større grad en måte å skrive musikk på enn en epoke. Tidsmessig falt førklassisisme sammen med de visuelle kunstartenes rokokkotid, og da musikkstilen i et visst monn også kan sies å dele noen kjennetegn med tidens visuelle kunst, eksempelvis friskhet, tilgjengelighet og sjarme, kalles den iblant «rokokkomusikk».
- Viktige kjennetegn
- Nært opp til bel canto-idealene (sangbarhet, naturlighet, forståelighet)
- Gjennomsiktig lydbilde med få stemmer og en dominerende melodistemme
- Enkle, men virkningsfulle harmoniske forløp
- Korte og enkle melodifraser som ofte gjentas
- Elegant melodikk og ornamentering
Den følsomme stilen
I Tyskland oppsto «den følsomme stilen» (empfindsamer Stil) som en intensivering av den galante stilen. Sentralt står friheten til å uttrykke følelser, og musikken er full av overraskelser som brå, hyppige og uventede modulasjoner, teksturendringer, pauser, uvanlige melodivendinger, uforberedte dissonanser og plutselige sforzandi.
Viktige komponister
Førklassisismen ble gjerne delt opp de fire «skolene»: Paris (galant), Berlin (følsom), Mannheim (mellom de to forannevnte) og Wiener (forløper for wienerklassisismen).
- Carl Philipp Emanuel Bach (følsom stil, Berlinerskolen)
- Johann Christian Bach
- Wilhelm Friedemann Bach
- François Couperin (galant stil, Paris-skolen)
- Bernhard Joachim Hagen
- Giovanni Battista Pergolesi
- Domenico Scarlatti
- Johann Stamitz (Mannheimerskolen)
- Carl Stamitz (Mannheimerskolen)
- Georg Philipp Telemann (i sene verk)
- Johann Joachim Quantz
- Matthias Georg Monn (Wienerskolen, begynnende sonatesatsform)
Fra Kristiansand kom norsk-dansk-tyske Johan Henrik Freithoff, som til dels skrev i galant stil.
Litteratur
- Elisabeth Th. Hilscher-Fritz: «Vorklassik» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
- Dagmar Glüxam: «Mannheimer Schule» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
Eksterne lenker
- Martins Komponistentabelle, tidslinjer over komponister fra ulike epoker
