Christian Gyldenløve

Født28. feb. 1674[1]Rediger på Wikidata
KøbenhavnDød16. juli 1703[1]Rediger på Wikidata (29 år)
OdenseEmbete
  • Stiftamtmann i Bergen stiftamt (1681–1699) Rediger på Wikidata
EktefelleCharlotte Amalie Danneskiold-Laurvig[2]
Dorothea Krag (1701–)[2]FarChristian V av Danmark og NorgeMorSophie Amalie MothSøsken
8 oppføringer
Christiane Gyldenløve
Sophie Hedevig
Frederik IV av Danmark og Norge
Carl av Danmark
Prins Christian
Ulrik C. Gyldenløve
Prins Vilhelm
Sophie Christiane Gyldenløve
BarnChristian Danneskiold-Samsøe
Frederikke Louise Danneskiold-Samsøe
Frederik Danneskiold-SamsøeNasjonalitetDanmarkGravlagtVor Frue kirke
Sankt Petri kirkeUtmerkelserRidder av Elefantordenen (1693)
Christian Gyldenløve på Commons

Christian Gyldenløve (født 28. februar 1674, død 16. juli 1703) var en dansk offiser, sønn av Christian V og Sophie Amalie Moth.

Karriere

Han fikk en militær oppdragelse, dels i huset hos sin farbror, Norges stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve (med hvis nyfødte datter han ble forlovet 8 år gammel),[3] dels i utlandet, i 1682–84 i Holland, 1688–90 i Torino. Kongen lot ham opptre med et følge og en prakt nærmest en konge verdig, og for å yte ham de nødvendige midler hertil, tildelte kongen ham forskjellige høye embeter: 4 år gammel ble han stiftsamtmann i Bergen (til 1699) og i sitt 7. år ble han generalpostmester i Norge. Sistnevnte stilling overga han i 1685 til sin yngre bror mens han selv overtok det danske postamt.[3] På kongens foranledning testamenterte baronesse Sophie Amalie Lindenov ham baroniet Lindenborg. Han var også greve av Samsøe og eier av Assenfeldt, Gisselfeld og baroniet Høgholm.

Tilsynelatende hadde Christian V bestemt sin sønn til å bli farbrorens etterfølger som stattholder i Norge.[3] Etter sin hjemkomst fra utlandet, måtte han derfor følge faren til Norge for å gjøre seg bekjent med landet. I årene 1692–94 var han i fransk tjeneste i Flandern. I august 1694 ble han kaldt hjem for å bli utnevnt til generalløytnant i den norske hær, hvis ene gevorbne regiment fikk hans navn. Heretter foretok han nesten hvert år inspeksjonsreiser til Norge.

I 1696 giftet han seg med sin onkels datter Charlotte Amalie (1682–1699). Samme år ble han utnevnt til general over infanteriet og rytteriet i Norge, 1697 til feltmarskal-løytnant. På en av sine reiser i Norge mottok han budskapet om at hustruen var død i barselseng med en datter.[3]

I 1701-02 anførte han de danske hjelpetroppene i den tyske keisers tjeneste i Italia. I mai 1701 hadde han giftet seg på ny, denne gang med baron Jens Juels enke Dorothea Krag (1675-1754), som for øvrig ble stammor for slekten Danneskiold-Samsøe.[4]

I 1703 ledsaget han halvbroren Frederik IV på en reise, hvor han ble angrepet av kopper og døde i Odense, natten til den 16. juli. Gyldenløve ble begravet i Vor Frue i København, men kisten ble senere flyttet til Sankt Petri i samme by.[5] Graven ble ødelagt under britenes bombardement i 1807.

Referanser

  1. ^ a b Eneveldets menn i Norge, side(r) 182[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b The Peerage person ID p41377.htm#i413764, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d «335 (Dansk biografisk Lexikon / VI. Bind. Gerson - H. Hansen)». runeberg.org (dansk). Besøkt 12. september 2018. 
  4. ^ «735-736 (Nordisk familjebok / Uggleupplagan. 10. Gossler - Harris)». runeberg.org (svensk). 1909. Besøkt 12. september 2018. 
  5. ^ Kryger, Karin (6. desember 2014). Danske Kongegrave I-III (dansk). Museum Tusculanum Press. ISBN 9788763507813. 
  • v
  • d
  • r
Stiftamtmenn i Bergen
Bjelke (1660-1666) · Lilienskiold d.e. (1667-1669) · Marschalck (1669-1679) · Lilienskiold d.e. (1679-1681) · Gyldenløve (1681-1699) · Stockfleth d.e. (1699-1704) · M. de Tonsberg (1704) · V. de Tonsberg (1704-1710) · E. Hammond (1710-1711) · Undall (1711-1728) · Osten (1728-1732) · Kaas (1732-1738) · Bagger (1738-1741) · Møinichen (1741-1749) · Cicignon (1749-1766) · Skeel (1766-1768) · Petersen (1768-1772) · Levetzau (1772-1774) · Schouboe (1774-1789) · Hauch (1789-1802) · Bulll (1802-1814) · Christie (1815-1825) · Falsen (1825-1827) · Bull (1829-1834) · Hagerup (1834-1852) · Schydtz (1852-1859) · Smit (1859-1875) · Ræder (1875-1884) · Hoffmann (1884-1907) · Olsen (1907-1918)
Amtmenn i Søndre Bergenhus
Schydtz (1834-1849) · Vogt (1850-1859) · Meinich (1860-1868) · Rye (1869-1877) Worsøe (1878-1897) · Olsen (1898-1918)
Fylkesmenn i Hordaland
Petersen (1918–1929) · Johannesen (1929–1933) · Lindebrække (1934–1949) · Lid (1949–1966) · Leiro (1966–1984) · Randal (1984–1998) · Alsaker (1998–2010) · Sponheim (2010–2018)
Frem til 1918 var tittelen stiftamtmann og amtmann. Fra 1834 var stillingen delt i stiftamtmann i Bergen og amtmann i Søndre Bergenhus før det kun ble en posisjon i 1918 ved tittelen fylkesmann
Se også: Statsforvalteren i Vestland
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Dansk biografisk leksikon · Prabook · Deutsche Biographie · BIBSYS · Geni · WikiTree · VIAF · GND · ISNI · LIBRIS · SUDOC