Chersonesus (Pontus Euxinus)
Foto: Dmitry A. Mottl
Ukraina
Chersonesus (Europa)
Chersonesus (Chersonesos, Pontus Euxinus, Korsun) ble grunnlagt av greske doriske kolonister fra Megara i landskapet Pontus i Lilleasia i 422 f.Kr.-21 f.Kr..
Byen ligger i dag innenfor bygrensene til den ukrainske storbyen Sevastopol, og er en av de viktigste turistattraksjonene og historisk/kulturelle minnesmerkene på hele Krim. Den gjelder som det slaviske Pompeii. Byen med tilhørende landbruksområder ble i 2013 oppført på UNESCOs verdensarvliste.
Den viktige handelsbyen Chersonesus ble anlagt på et gammelt taurisk handelssted på nordsiden av Herakleia-halvøya (helt vest på Krim). Dette ble raskt en storby med 10 000 til 20 000 innbyggere, og som bystat dominerte og helleniserte den hele området. I 1. årh. f.Kr. ble Chersonesus del av Romerriket.
Da Hellas ble kristnet, tok det ikke lang tid før Herakleia-halvøya ble det også. Det er mulig at innføringen av kristendommen fant sted allerede på apostolisk tid, og apostelen Andreas gis tradisjonelt æren for å ha vært regionens første misjonær.
I østromersk tid ble byen ofte benyttet som forvisningssted. Men blant de som ble forvist til Chersonesus var allerede de tidlige pavene Klemens I og Martin I.
I 980 ble byen erobret av Vladimir den store. Som betingelse for å rømme byen igjen, krevde den russiske fyrsten av keiser Basilios II i Konstantinopel at han skulle få gifte seg med hans datter Anna. Keiseren og Anna gikk med på det, men stilte som motbetingelse at Vladimir lot seg døpe, noe som skjedde i 988 i Chersonesos (Korsun på russisk).
På 1300-tallet ble Chersonesos vekselvis regjert av genoveserne og tatarene. Etter to århundrers ottomansk herredømme ble hele Krim erobret av Russland.
I ruinbyen ble det mellom 1861 og 1892 anlagt en russisk-ortodoks katedral, Vladimir-katedralen, til minne om dåpen av ham de ortodokse russere kanoniserte og deretter har kalt den hellige apostellike fyrst Vladimir. Med den hellige Vladimirs dåp begynte kristningen av Rus'.
