Borgerskap

Karikatur på det pene borgerskap i København, omkring 1890

Borgerskap, også bourgeoisi eller bursjoasi,[1] som begrep brukes som betegnelse på den velstående, eiendomsbesittende, men ikke-adelige mellomklassen og etter hvert overklassen i det kapitalistiske samfunnet.

I Norge

Borgerskap er i Norge opprinnelig en fellesbetegnelse for de beboere i en kjøpstad som hadde løst borgerbrev, dvs. handelsmenn, håndverkere og skippere, til forskjell fra adelige, embedsmenn og bønder samt arbeidere, leilendinger og husmenn. Handelsborgere hadde rett til å inn- og utføre alle tillatte kjøpmannsvarer innen- og utenlands – en rettighet kalt «handelsfrihet».

I den enkelte kjøpstad ble det ført en Borgerbok, tidligere kalt Stadsbok som inneholder navn på de personer som avla ed for å kunne drive handel eller håndverk. Fra tidlig på 1600-tallet inneholdt Borgerboken også informasjon om personenes fødested og fra slutten av 1600-tallet om hva slags yrke næringen innebar.

Se også

  • Borgerlig
  • Borgerleie
  • Byborger
  • Borgermester
  • Stand
  • Samfunnsklasse
  • Borgerlig demokrati
  • Statsborger

Referanser

  1. ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 31. mars 2020. 

Eksterne lenker

  • Borgerskap - oppslagsverket oVe, artikkel av Åsta Vadset, Bergen Byarkiv.


Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Encyclopædia Universalis · BNF · BNF (data) · NKC · BNE
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.