Bolesław Bierut
| Bolesław Bierut | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. apr. 1892[1][2][3][4] Lublin[5] | ||
| Død | 12. mars 1956[1][2][3][4] (63 år) Moskva[6][7][8] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Den internasjonale Lenin-skolen | ||
| Ektefelle | Małgorzata Fornalska Janina Górzyńska-Bierut | ||
| Partner(e) | Wanda Górska | ||
| Barn | Aleksandra Jasińska-Kania Krystyna Bierut-Maminajszwili Jan Chyliński | ||
| Parti | Polens kommunistiske parti Polska Partia Robotnicza (1942–1948) Polska Zjednoczona Partia Robotnicza (1948–1956) (avslutningsårsak: personens død) Polish Socialist Party – Left Det polske sosialistpartiet PPS (1912–1918) | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Andre polske republikk Folkerepublikken Polen | ||
| Gravlagt | Powązki militærkirkegård | ||
| Medlem av | Polish Committee of National Liberation | ||
| Utmerkelser | Byggere av folkets Polen-orden 1. klasse av Grunwald-korsets orden Partisankorset Medaljen for seier og frihet 1945 Medal for Warsaw 1939-1945 | ||
| Signatur | |||
 | |||
Bolesław Bierut på Commons | |||
Bolesław Bierut (født 18. april 1892 i Rury Brigidkowskie ved Lublin, død 12. mars 1956 i Moskva) var en polsk kommunistisk politiker, stalinist og sovjetalliert som ledet Polen etter andre verdenskrig.
Liv
Bierut reiste i 1925 til Moskva for å få kommunistisk skolering ved Kominterns skole. Da det polske kommunistpartiet ble oppløst av Josef Stalin i 1938, unngikk han Stalins utrenskninger blant polske kommunister. I 1943 ble det dannet et nytt polsk kommunistparti, Polska Partia Robotnicza, som han ble utpekt til å lede. Fra 1944 til 1947 var han leder for nasjonalrådet, Krajowa Rada Narodowa. Bierut spilte en viktig rolle i kommunistenes maktovertagelse i Polen, og gav dessuten ordre til å konfiskere tysk land og eiendom i 1946 (Bierut-dekretet).[trenger referanse] Fra 1947 var han det kommunistiske Polens president.
Selv om Bierut var en tilhenger av stalinismen unnlot han å igangsette prosesser mot kommunistiske politikere som ble utstøtt på grunn av «høyreavvik», deriblant hans senere etterfølger Władysław Gomułka.[trenger referanse] Han godkjente likevel skueprosessene mot mange polske ikke-kommunistiske militære ledere fra annen verdenskrig og kirkeledere. Mange motstandere av det kommunistiske regimet ble dømt til døden i hemmelige rettssaker.
Bierut døde under et statsbesøk i Sovjetunionen.
Han ble gravlagt på Powązki-kirkegården i Warszawa.
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Boleslaw Bierut, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Boleslaw-Bierut, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b bs.sejm.gov.pl[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b bs.sejm.gov.pl[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Boleslaw Bierut, Munzinger IBA 00000000669, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jx20040720157, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Берут Болеслав, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
- (en) Bolesław Bierut – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Bolesław Bierut – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Polens statsministre 1945–1990 | ||
|---|---|---|
Edward Osóbka-Morawski (1945–47) · Józef Cyrankiewicz (1947–52) · Bolesław Bierut (1952–54) · Józef Cyrankiewicz (1954–70) · Piotr Jaroszewicz (1970–80) · Edward Babiuch (1980) · Józef Pińkowski (1980–81) · Wojciech Jaruzelski (1981–85) · Zbigniew Messner (1985–88) · Mieczysław Rakowski (1988–89) · Czesław Kiszczak (1989) · Tadeusz Mazowiecki (1989–91) |  | |
