Blyglans

Blyglans,^[1] også kalt galenitt (fra latin galena, «blymalm» og endelsen «-itt»),^[2]er et mineral med kjemisk formel PbS (blysulfid), karakterisert av blyfarget, blyaktig glans.^[1] Det er den viktigste malmsorten for å fremstille bly. I begynnelsen av radioteknikken ble blyglans også brukt til likeretting av radiosignaler. I tillegg til bly inneholder det ofte noe sølv. Sølvinnholdet er ofte så høyt at det kan danne sølvmalm.^[3]

Tetthet: 7,6
Hardhet: 2,6 (Mohs skala)
Krystallform: Kubisk
Farge: Blygrå
Strekfarge: Gråsvart

Blyglans dannes helst ved hydrotermale prosesser, men kan også finnes som sekundært mineral i malmer der svovelkis er viktigste ertsmineral. Blyglans forekommer også som spredte mineralkorn i enkelte sandsteiner. Ofte inneholder mineralet små mengder sølv, som leilighetsvis har vært utvunnet.

Ved flere av de tidligere norske kisgruvene var blyglans et viktig biprodukt; i Bleikvasslia og Mofjellet i Nordland var det et av hovedmineralene.