Bliaud

Skulptur fra 1100-tallet på Katedralen i Angers i Frankrike som framstiller en fornem kvinne i bliaud, sid, ettersittende middelalderkjortel, i fint stoff som folder seg, og med vide hengeermer. Skikkelsen har også kappe og lang flette.

Bliaud (fransk uttale omtrent bliˈå) eller bliaut er en lang, stramtsittende kjortel eller fotsid tunika[1] som ble brukt som ytterplagg av overklassen i middelalderen, både av menn og kvinner.[2] Plagget har lange, traktformede ermer og ofte belte. Mennenes bliaud rakk til knærne, kvinnenes til gulvet, eventuelt med slep bak.[1]

Historikk

Bliaud (bliaut gironé) med knyttet belte (ceinture) framstilt på skulptur fra Chartreskatedralen, fra 1130-1160

Bliauder er framstilt i franske skulpturer og malerier fra omkring år 1000 til 1200-tallet.[1] Moten skriver seg trolig fra Orienten, eller utviklet fra romernes tunikaer, og var nært beslektet med det norrøne korte, bluse- eller skjortelignende overkledningen blæja,[2] et ytterplagg som ble båret over en lengre serk.[3] Bliaud kan betraktes som opphavet til moderne bluser.[2]

Bliaudene var fornemme plagg for fyrstehus og hoff.[1] Moten var opprinnelig fransk, men spredte seg til blant annet England der den ble del av angelsaksisk klesdrakt.[1] Gamle kalkmalerier i danske kirker i romansk stil skal også vise eksempler på bliaudliknende tunikaer.[1] Ermene var gjerne trange til albuen, så vide seg ut i en lang trakt. De kunne nå til gulvet eller ha knuter bundet i endene.[1] Sømmene kunne også ha border.[3] Materialet var trolig silke eller tynn ull som kunne danne fine folder og plisseringer.[1]

  • Grammatica (grammatikken) personifisert som kvinne med ris og bok i billedverket Hortus Deliciarum skrevet av Herrad von Landsberg, abbedisse i Alsace, omkring 1180. Kvinnen bærer bliaud, det vil si en lang, fransk middelalderkjortel med trang overdel, trompetermer og knyttebelte som ble båret av menn og kvinner.
    Grammatica (grammatikken) personifisert som kvinne med ris og bok i billedverket Hortus Deliciarum skrevet av Herrad von Landsberg, abbedisse i Alsace, omkring 1180. Kvinnen bærer bliaud, det vil si en lang, fransk middelalderkjortel med trang overdel, trompetermer og knyttebelte som ble båret av menn og kvinner.
  • Illuminert initial fra en fransk versjon fra 1100-tallet av pave Gregor I den stores Moralia, sive Expositio in Job («Kommentarer til Job») som viser kriger («dragedreper») i bliaud, en sid, tettsittende overkjortel med vide ermer, båret over blå hoser, Beltet er slynget omkring hoftene og knyttet foran.
    Illuminert initial fra en fransk versjon fra 1100-tallet av pave Gregor I den stores Moralia, sive Expositio in Job («Kommentarer til Job») som viser kriger («dragedreper») i bliaud, en sid, tettsittende overkjortel med vide ermer, båret over blå hoser, Beltet er slynget omkring hoftene og knyttet foran.
  • «Ridderslaget» (The Accolade), malt av Edmund Blair Leighton 1901, viser en viktoriansk framstilling av bliaud
    «Ridderslaget» (The Accolade), malt av Edmund Blair Leighton 1901, viser en viktoriansk framstilling av bliaud

Se også

  • Blæja, nordisk bliaud
  • Kjortel, løstsittende, kjolelignende klesplagg for menn eller kvinner
  • Serk, sid underskjorte eller underkjole (chemise)
  • Surcot (surcotte, syrcot, suckenie, sarcot), ermeløs overkjortel for kvinner i gotikken på 1300-tallet
  • Helvetesvinduer, vide ermeåpninger på surcot

Referanser

  1. ^ a b c d e f g h Mer om bliaud
  2. ^ a b c Oppslagsordet «Bliaud» i Store norske leksikon
  3. ^ a b Om middelalderkjortler i Salmonsens konversationsleksikon (1917)

Eksterne lenker

  • (en) Bliaut – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon