Bjorli stasjon

Bjorli stasjon
Bjorli stasjon i 2009
Land		Norge
Stasjonsnummer		0805.000
Sted		Bjorli
Kommune		Lesja
Opprettet		21. november 1921
Høyde o.h.		574,7 meter
Distanse		399,84 km
Høyde		574,7 moh.
Arkitekt		Gerhard Fischer og Gudmund Hoel
Eier		Bane NOR
Operatør(er)		SJ Norge
Åpnet		21. november 1921
Tjenester
Linje(r)		Raumabanen
Plattform(er)		1
Rute(r)		R65
Posisjonskart Bjorli stasjon Bjorli stasjon (Innlandet)
Bjorli stasjon 62°15′29″N 8°12′07″Ø
Bjorli stasjon på Commons

Bjorli stasjon er en jernbanestasjon på Raumabanen, åpnet i 1921. Stasjonen ligger i sentrum av bygda Bjorli i Lesja kommune, på grensen mellom Gudbrandsdalen og Romsdalen.

Bjorli var endestasjon på Raumabanen i to år, inntil banen ble forlenget til Verma i november 1923.

Alle regiontog på Raumabanen stopper på Bjorli. Turisttogene fra Åndalsnes har endestasjon her hver sommer.

Passasjertall

I 2011 reiste om lag 13000 passasjerer til og fra Bjorli. ^[1]

Trafikkavvikling

Sporarrangementet er to gjennomgående togspor, et gjennomgående spor som ikke er i bruk, spor til godsrampe og spor til svingskive. Bjorli er som den eneste mellomstasjonen på Raumabanen fast betjent med togekspeditør. Stasjonen utveksler togmeldinger med Dombås og Åndalsnes dersom ingen av stasjonene mellom er betjent. En annen oppgave er å betjene to usikrede planoverganger inne på stasjonsområdet.

Stasjonsbygningen

Stasjonsbygningen er oppført i 1920 og ble tegnet av Norges Statsbaners arkitektkontor ved Gudmund Hoel og Gerhard Fischer. Bygningen er noe større og har en annen utførelse enn de andre stasjonene langs banen. Veggene er av maskinlaftet tømmer kledd med liggende trepanel og med bindingsverk i gavlene. Taket er skifertekt. Inngangen til venterommet og gavlvinduene i vestre ende av bygget og i godshuset er innrammet med ornamentikk i nyrokokko. Endeveggen i øst har doble sett med vinduer i hver etasje. Godshuset er i en sidefløy til stasjonsbygningen.

I første etasje var det ekspedisjonsrom, telegrafistrom, godsrom og et stort venterom, hvorav deler var kafé med servering. Foran ekspedisjonsrommet var et utbygg mot plattformen med plass for innvendig stillverk. I andre etasje var det bolig med inngang fra baksida og fra 1946 overnattingsrom for betjeningen. Kafédelen av venterommet ble i 1975 bygget om til hvilerom og garderobe for baneavdelingen.

Kulturminne

Bygningsmassen på Bjorli omfattet en privetbygning, svingskive, garasje, vedskur, to vokterboliger med uthus og vanntårnet med pumpehus. Vanntårnet er kvadratisk med pyramidetak, bygget i betong som er forblendet med fuget natursteinsmur. Tårnet ble bygget med ekstra høyde for å kunne pumpe vann opp til andre etasje av stasjonsbygningen.

NSBs bygningsregistrering i 1981 vurderte stasjonsbygningen som "i god stand", men av middels verneinteresse. Vanntårnet var i god stand og ble vurdert som prioritert verneklasse. I Verneplan for jernbanebygninger (1997) ble vanntårnet og det tilhørende pumpehuset administrativt vernet.

Bjorli stasjon er administrativt vernet. Vernet omfatter hele stasjonsanlegget med indre og ytre sikrings-anlegg, bygninger, sporplaner m.v. og all infrastruktur nødvendig for togframføring med damplokomotiver holdes i operativ stand. Stasjonsbygningen, godshuset, vanntårnet, pumpehuset, svingskiva og de tre funksjonærboligene er alle vernet.

Strekningsvern Bjorli - Åndalsnes

Den 58 kilometer lange strekningen fra Bjorli til Åndalsnes ble foreslått vernet i Landsverneplanen for kulturminner i jernbanen (2004) på grunn av banens spektakulære plassering og dens velbevarte, opprinnelige preg:

Vernevurdering (utdrag)
Raumabanen er en av Norges tidligste og fremste turistbaner. Allerede fra åpningen ble det satset på turisme, og strekningen Åndalsnes - Bjorli var velegnet for ekstratog for reisende med cruiseskip som la til i Åndalsnes. Landskapet er på hele strekningen dramatisk. "Verma-avsnittet" er spektakulært, med vendesløyfen, Kylling bro og Vermafossene som de største attraksjonene. Her er det konstruert og bygget jernbane gjennom et landskap som i utgangspunktet er helt uegnet for jernbanebygging.
Raumabanen viser i hovedsak et norsk jernbaneanlegg anno ca. 1920, bygget med datidens teknikker, utstyr og materialbruk. Anlegget er dessuten gjennomført på en forbilledlig måte hva terreng tilpasninger og formgiving av elementene angår. Banen representerer "steinepoken" ved de norske jernbaner. Tunnelportaler, forstøtningsmurer, kulverter, stikkrenner og broer er alt sammen kunstferdig oppmurt av lokal stein, noe som gjør at baneanlegget framstår som en helhet. Ytterligere ett element som beriker strekningen i jernbanehistorisk sammenheng er den intakte stolpekursen.

Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (2004), del 1, s. 56

Restaurant

På Bjorli stasjon ble det bygget en stor jernbanerestaurant mellom 1925 og 1927 med plass til 700 spisegjester. Den var hovedsakelig beregnet på turister som kom med turistskip til Åndalsnes, og som ble fraktet videre til Bjorli med tog gjennom den vakre Romsdalen. På restauranten fikk de servert bl.a. laks og jordbær, sjokoladekake og fyrstekake. Restauranten ble truffet av en bombe i april 1940 og brant ned. Den ble aldri bygget opp igjen.

Bjorli stasjon (1922, som endestasjon)
Før krigen tok turister toget fra Åndalsnes og spiste på restauranten ved Bjorli stasjon.

Stasjonsmestre

1921–1923: Tore J. Moen
1924–1929: Carl Gustav Romsaas
1930–1935: Sigurd S. Løken
1935–1939: Jon Johansen Østby
1939–1949: Johan Eriksen
1949–1953: Axel Magnus Marsten
1953–1958: Leif Arvid Hoel
1958–1962: Kristian Andersen
1962–1977: Kåre Magnar Næss
1977–1984: Ole S. Andersen
1984–1993: Oddvar Uhlen
1993–?: Bjørn Alnes^[2]

Referanser

^ Jernbaneverket (2012). Stasjonsstrukturprosjektet. Dovrebanen (søndre del og Raumabanen}. Oslo: Jernbaneverket. s. 7.
^ Raumabana. Åndalsnes: Biblioteket. 1994. s. 141,142. ISBN 8291317011.

Litteratur

Stortinget (1908). Stortingstidende. Forhandlinger i Stortinget. Efterm. 9. juli. Ang. nye jernbaneanlæg - Raumabanen. Kristiania: Stortinget. s. 2875-2883.
Arbeidsdepartementet (1912). St.prp. nr. 126 (1912). Om plan for Raumabanen m.v. Kristiania: Stortinget.
Arbeidsdepartementet (1915). St.prp. nr. 105 (1915). Om plan med overslag for Raumabanen m.v. Kristiania: Stortinget.
O. Høgslund (1924). Raumabanen. Utgitt til banens åpning den 29. november 1924. Kristiania: Norges Statsbaner.
Norges Statsbaner (1954). Tjenesteskrifter utgitt av Norges Statsbaner, Hovedstyret, trykk 802b. Holdeplasser ved NSB. Gjelder fra 1. oktober 1954. (PDF). Oslo: Hovedstyret. s. 13.
Norges Statsbaner (1957). Tjenesteskrifter utgitt av Norges Statsbaner, trykk 802a. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 1. juli 1957. (PDF). Oslo: Hovedstyret. s. 13.
Norges Statsbaner (1958). Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924. Oslo: Norges Statsbaner.
Aasmund Dahl, red. (1988). Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. Oslo: NSB Arkitektkontoret. s. 74–87.
Andreas Normann (1994). Raumabana. Åndalsnes: Rauma kulturstyre. ISBN 82-91317-01-1.
Norsk Reiseinformasjon, red. (1997). Rutebok for Norge (PDF). Oslo: Norsk Reiseinformasjon. s. 567.
Riksantikvaren (1997). Eivind Hartmann og Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger. Oslo: Riksantikvaren. s. 29.
Jernbaneverket (2003). Handlingsplan for Jernbaneverket - oppfølging av St.mld. nr. 46, Nasjonal Transportplan 2002-2011. Oslo: Jernbaneverket. s. 13.
Jernbaneverket (2004). Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. 1. Oslo: Jernbaneverket. s. 56-57.
Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 94–97. ISBN 82-90286-28-7.
Jernbaneverket (2012). Stasjonsstrukturprosjektet. Dovrebanen (søndre del og Raumabanen}. Oslo: Jernbaneverket. s. 7.
Lesja kommune (2019). Tematisk kommuneplan for kulturminne i Lesja kommune. Lesja: Lesja kommune. s. 20-28.