Bibionomorpha : Systematisk inndeling, Eksterne lenker Wikipedia, den frie encyklopedi

Bibionomorpha

Bibionomorpha
Hårmygg Foto: Pierre Duhem
Nomenklatur
Bibionomorpha
Populærnavn
Bibionomorpha
Hører til
mygg, tovinger, insekter
Økologi
Antall arter:		ca. 12 000
Habitat:		på land
Utbredelse:		hele verden
Inndelt i
Pachyneuroidea Sciaroidea Bibionoidea Protoligoneuridea Fungivoridea

Sørgemygg kan være plagsomme innendørs, da de kan ha larvestadier i potteplanter.
Foto: Sarefo

Bibionomorpha er en delgruppe av mygg (Nematocera).

De fleste artene i Bibionomorpha lever som saprophage, det vil si at de har egglegging eller larvestadiet i råttent organisk materiale. Noen er soppetere (fungivorne) som larver. Mens artene i familiegruppen gallmygg (Cecidomyiidae), som lever i galler de danner på planter. Noen av sørgemyggene lever i innendørs og kan være plagsomme. Disse små svarte myggene har larveutviklingen i fuktig moldjord og potteplanter er ypperlige oppvekststeder. Larvene til hårmygg (Bibionidae) kan enkelte ganger opptre i masser og gjøre noe skade på kulturplanter. Men ellers er de aller fleste Bibionomorpha harmløse sett fra menneskets ståsted.

Alle mygg gjennomgår en fullstendig forvandling (metamorfose), med et larvestadium, puppestadium og det voksne, kjønnsmodne stadiet (imago).

Systematisk inndeling

Den systematiske inndelingen i Bibionomorpha er uklar. Vindusmygg (Anisopodidae) utgjør en egen spesiell gruppe, som skiller seg noe fra de andre delgruppene. Den er ofte plassert som en søstergruppe til fluene (Brachycera).

En del av familiegruppene sumpmygg Bolitophilidae, slimrørmygg Diadocidiidae, hårvingemygg Ditomyiidae og spinnmygg Keroplatidae er i noen entomologiske arbeider plassert som delgrupper i familigruppen soppmygg (Mycetophilidae).

I eldre arbeider er familigruppen Axymyiidae en del av denne gruppen. Men i nyere arbeider er den tatt og utgjør den den eneste familiegruppen i Axymyiomorpha.

Bibionomorpha er en gammel insektgruppe som har forandret seg relativt lite de siste 100 millioner årene. Noen av delgruppene er utdødd og kjente bare som fossile funn. Gruppen synes å ha vært svært formrik i Jordas middelalder (250-65 millioner år før nåtid).

Treliste

tovinger (Diptera)
- mygg (Nematocera)
  - Bibionomorpha
    - Overfamilien Pachyneuroidea
      - Familien Urmygg (Pachyneuridae)
      - Familien Cramptonomyiidae
    - Overfamilien Sciaroidea
      - Familien Soppmygg (Mycetophilidae)
      - Familien Lygistorrhinidae
      - Familien sumpmygg Bolitophilidae
      - Familien hårvingemygg Ditomyiidae*
      - Familien spinnmygg Keroplatidae
        Slekta langhornsoppmygg Macrocera
      - Familien slimrørmygg Diadocidiidae
      - Familien sevjemygg Mycetobiidae
      - Familien Sørgemygg (Sciaridae)
      - Familien Rangomaramidae
      - Familien Gallmygg (Cecidomyiidae)
    - Overfamilien Bibionoidea
      - Familien Hesperinidae
      - Familien Hårmygg (Bibionidae)
      - Familien Markmygg, (Pleciidae)
    - Utdødde delgrupper
      - Familien Cascopleciidae [utdødd] tidlig Kritt
      - Familien Eopleciidae [utdødd] (tidligjura)
      - Familien Oligophryneidae [utdødd] (sentrias)
      - Familien Paraxymyiidae [utdødd] (middeljura)
      - Familien Protobibionidae [utdødd] (middeljura)
      - Familien Protopleciidae [utdødd] (jura)
      - Familien Protorhyphidae [utdødd] (sentrias)
      - Familien Protoscatopsidae [utdødd] (middeljura)
    - Overfamilien Pleciodictyidea [utdødd]
      - Familien Pleciodictyidae – (sentrias)
    - Overfamilien Protoligoneuridea [utdødd]
      - Familien Protoligoneuridae – (sentrias)
    - Overfamilien Fungivoridea
      - Familien Pleciofungivoridae [utdødd] (sentrias)
      - Familien Palaeopleciidae [utdødd] (sentrias)
      - Familien Antefungivoridae [utdødd] jura
      - Familien Archizelmiridae [utdødd] (middeljura)
      - Familien Fungivoritidae [utdødd] (jura)
      - Familien Tipulopleciidae [utdødd] (middeljura)
      - Familien Sinemediidae [utdødd] (middeljura)