Bermuda
| Bermuda | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Bermuda | |||||||
| |||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| Latin: Quo Fata Ferunt | |||||||
| | |||||||
| Grunnlagt | 1612 | ||||||
| Oppkalt etter | Juan de Bermúdez | ||||||
| Hovedstad | Hamilton | ||||||
| Tidssone | UTC−4 | ||||||
| Areal – Totalt | Rangert som nr. 232 53 km² | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 203 65 024[1] (2013) | ||||||
| Bef.tetthet | 1 226,87 innb./km² | ||||||
| Høyde o.h. | 25 meter | ||||||
| Styreform | Britisk oversjøisk territorium | ||||||
| Guvernør | George Fergusson | ||||||
| Statsminister | Edward David Burt | ||||||
| Offisielt språk | Engelsk | ||||||
| Avhengig av | Storbritannia | ||||||
| Valuta | Bermudisk dollar (BMD) | ||||||
| Nasjonaldag | - | ||||||
| Nasjonalsang | God Save the King | ||||||
| ISO 3166-kode | BM | ||||||
| Toppnivådomene | .bm | ||||||
| Landskode for telefon | +1441 | ||||||
Bermuda på Commons | |||||||
Bermuda er et selvstyrt britisk oversjøisk territorium i Nord-Atlanteren utenfor kysten av Nord-Amerika.
Under andre verdenskrig var øya en viktig marinebase for beskyttelse av konvoitrafikken over Atlanterhavet (se slaget om Atlanterhavet).
FN regner Bermuda som et ikke-selvstyrt område.
Bermuda er kjent som et skatteparadis hvor en rekke rederier er registrert.
Det offisielle navnet er Bermuda, men The Bermuda Islands er også benyttet, eksempelvis på enkelte kart.[2] Historisk har flertallsformen Bermudas også vært benyttet. Inntil innføringen av grunnloven i 1968, var Bermuda Islands hyppig brukt.[3] I grunnloven av 1968 benyttes formen Bermuda.[4]
Bermuda er oppkalt etter Juan Bermúdez. Det er ikke nøyaktig kjent når Bermúdez besøkte øya, men det kan ha vært i 1505 da han var kaptein på karavellen «La Garza».[5] Øya er avmerket som «la bermuda» på et kart av Pietro Martire d'Anghiera fra 1511.[6] Utover på 1500-tallet ble den på kart vanligvis kalt La Bermuda, eller fransk La Bermude, men på enkelte kart forekommer også La Garza eller Garza, samt Los Diablos («Djevleøyene»).[5] På engelsk har øyene også vært kjent som Somers Islands etter George Somers som led skipbrudd på Bermuda i 1609. Etter at han døde, ble øyene kalt Somers Islands, selv om det ikke fortrengte navnet Bermuda helt.[7]
Den største øya kalles Bermuda Island eller Great Bermuda Island, om den ikke omtales som hovedøya (The Main Island eller bare The Main). Sjeldnere er den kalt The Great Island og The Continent.[8]
På norsk heter øygruppa Bermuda.[9] Tidligere har Bermudaøyene også forekommet.[10]
Geografi
Øygruppen ligger i Atlanterhavet. Bermuda består av 181 øyer som til sammen er 53,3 kvadratkilometer.
Nærmeste fastland er Cape Hatteras i Nord-Carolina i USA, og avstanden dit er 1050 km.[11]
Demografi
Folkegrupper
Ved folketellingen i 2010 oppga 54 % at de var svarte, mens 31 % rapporterte å være hvite. 8 % oppga å ha blandet bakgrunn og 4 % var asiater.[12]
Folketellingen i 2010 viste at nesten 66 % av innbyggerne hadde bermudisk bakgrunn. 18 % hadde bakgrunn fra Vestindia, mens 16 % stammet fra Storbritannia og 10 % hadde portugisisk bakgrunn.[13]
Religion
| Religion på Bermuda (2010)[13] | ||||
|---|---|---|---|---|
| anglikanere | 16,0% | |||
| katolikker | 15,0% | |||
| African Methodist Episcopal Church | 9,0% | |||
| sjuendedagsadventister | 7,0% | |||
| pinsevenner | 4,0% | |||
| metodister | 3,0% | |||
| presbyterianere/kongregasjonalister | 3,0% | |||
| Church of God | 2,0% | |||
| Frelsesarmeen | 1,0% | |||
| brødre | 1,0% | |||
| baptister | 1,0% | |||
| intet kirkesamfunn | 9,0% | |||
| annen tro | 9,0% | |||
| ingen tro | 19,0% | |||
Kristendom er den mest utbredte tro på Bermuda. Befolkningen tilhører mange forskjellige kirkesamfunn. Ved folketellingen i 2010 var 16 % anglikanere, mens 15 % var katolikker.[13] 9% tilhørte African Methodist Episcopal Church, 7 % var sjuendedagsadventister, 4 % var pinsevenner, 3 % metodister, 3 % presbyterianere/kongregasjonalister og 2 % tilhørte Church of God. Frelsesarmeen, brødrene og baptistene samlet hver 1 % av befolkningen. 9 % tilhørte ingen bestemt trosretning. 9 % oppga å ha annen tro og 19 % oppga å ikke være troende.[13]
Historie
Bermuda ble oppdaget i 1505 av spanjolen Juan Bermúdez. De første innbyggerne kom til øya i 1609, i 1679 ble øya en britisk koloni. I 1797 ble en britisk militærbase bygget på øya. Slaveriet på Bermuda ble forbudt i 1834, slik som i andre britiske kolonier.
Tidslinje
- 1505 – Øya blir oppdaget av spanjolen Juan Bermúdez
- 1609 – De første innbyggerne kommer til Bermuda fra Storbritannia
- 1679 – Bermuda blir en britisk koloni
- 1797 – En britisk militærbase bli bygd på øya
- 1834 – Slaveri blir forbudt på Bermuda
- 1968 – Øya får indre selvstyre
Politikk og administrasjon
Administrativ inndeling
Bermuda er delt inn i ni parishes (distrikter, «prestegjeld») og to kommuner
Bermudas parishes:
Bermudas to kommuner:
- Hamilton (city)
- St. George's (town)
Avkolonisering
Bermuda står på FNs liste over ikke-selvstyrte områder.[14]
FNs spesialkomité for avkolonisering overvåker implementeringen av Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk og følger den politiske utviklingen på Bermuda. Storbritannia er som administrasjonsmakt forpliktet til å rapportere til avkoloniseringskomiteen. Storbritannias regjering argumenterte i 2012 for at FNs spesialkomité for avkolonisering ikke lenger fylte noen relevant rolle for de britiske oversjøiske territoriene, som den britiske regjeringen viser til har indre selvstyre og burde vært fjernet fra listen over ikke-selvstyrte områder. Samtidig anerkjente Storbritannia territorienes rett til selv å bestemme sin framtid.[15] Regjeringssjefene i de britiske oversjøiske territoriene ble i desember 2012 enig om en felleserklæring som ba avkoloniseringskomiteen stryke de territoriene som ønsket det av listen over ikke-selvstyrte områder.[16]
Generalsekretær Ban Ki-moon bekreftet i august 2013 FNs forpliktelse til arbeidet med å få slutt på kolonialisme og tok til orde for uavhengighet for de gjenværende ikke-selvstyrte områdene. Samtidig anerkjente han at folket i de ikke-selvstyrte områdene ikke nødvendigvis ønsker uavhengighet, men la vekt på at de må få et valg.[17] FN anser retten til selvstyre folket i et område som Bermuda har for å være oppfylt dersom folket fritt kan velge mellom tre alternativer: 1) bli en selvstendig stat, 2) bli en assosiert stat i tilknytning til en annen uavhengig stat, eller 3) bli helt integrert i en annen uavhengig stat.[18]
Økonomi
| UNDP Økonomisk database | 2005 | % av BNP |
|---|---|---|
| BNP (vekst) (Verdensbanken) | 2,50 % | |
| Industriprod | % | |
| Konsumpriser | 3,5 % (2004) | |
| Renter 3 mnd | % | |
| Arbeidsløshet | % | |
| Handelsbalanse | mrd US$ | |
| Betalingsbalanse | mrd US$ | % |
| Utviklingshjelp | mrd US$ | % |
| BNP per innb | 63.731 US$ |
Referanser
- ^ World Bank Open Data, Verdensbanken, Wikidata Q21540096, https://data.worldbank.org
- ^ Ahrens og Embleton 1999, s. 191.
- ^ Ahrens og Embleton 1999, s. 199.
- ^ Bermuda Constitution Order 1968 Arkivert 2. august 2020 hos Wayback Machine., Bermuda Laws Online.
- ^ a b Ahrens og Embleton 1999, s. 194.
- ^ Ahrens og Embleton 1999, s. 193.
- ^ Ahrens og Embleton 1999, s. 196.
- ^ Ahrens og Embleton 1999, s. 192.
- ^ «Utanlandske stadnamn: A-F» Arkivert 14. april 2016 hos Wayback Machine., Språkrådet. Lest 3. oktober 2016.
- ^ Jordens folk. Oslo: Cappelen. 1976. s. 270. ISBN 8202033438.
- ^ «Bermuda». Britannica. Besøkt 14. februar 2016.
- ^ 2010 Census Population and Housing Report, Hamilton: Department of Statistics, 2012, s. 12.
- ^ a b c d 2010 Census Population and Housing Report, Hamilton: Department of Statistics, 2012, s. 15.
- ^ «Non-Self-Governing Territories». De forente nasjoner. Besøkt 18. september 2013.
- ^ «Special Committee on Decolonization 'No Longer Relevant' to Overseas Territories of United Kingdom, Fourth Committee Told». FNs generalforsamling. 11. oktober 2012. Besøkt 14. september 2013.
- ^ «Overseas Territories reaffirm self determination and call for de-listing from Decolonization Committee». MercoPress. 7. desember 2012. Besøkt 14. september 2013.
- ^ «UN reasserts push to end colonialism». SBS Radio. 26. august 2013. Besøkt 14. september 2013.
- ^ «Principles which should guide Members in determining whether or not an obligation exists to transmit the information called for under Article 73 e of the Charter». Refworld, UNHCR. 15. desember 1960. Besøkt 14. september 2013.
Kilder
- Ahrens, Wolfgang P. og Sheila Embleton (1999): «The Naming of Bermuda», Names. A Journal of Onomastics, bd. 47, nr. 3, s. 191–204. doi:10.1179/nam.1999.47.3.191
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Bermuda – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Atlas of Bermuda – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Land og territorier i Nord-Amerika og Mellom-Amerika | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stater | Antigua og Barbuda · Bahamas · Barbados · Belize · Canada · Costa Rica · Cuba · Den dominikanske republikk · Dominica · El Salvador · Frankrike (Guadeloupe · Martinique) · Grenada · Guatemala · Haiti · Honduras · Jamaica · Mexico · Nicaragua · Panama · St. Kitts og Nevis · St. Lucia · Saint Vincent og Grenadinene · Trinidad og Tobago · USA |  | |||||||||
| Biland |
| ||||||||||
| ||
|---|---|---|
| Oversjøiske områder |  | |
| Kronbesittelser | ||
| Suverene baseområder | ||
