Bergen stasjon

Bergen stasjon
Land		Norge
Stasjonsnummer		2351.000
Sted		Bergen
Opprettet		1913
Høyde o.h.		3,9 meter
Distanse		471,25 km
Høyde		3,9 moh.
Arkitekt		Jens Zetlitz Monrad Kielland
Eier		Bane NOR
Operatør(er)		Vy Tog
Åpnet		1913
Tjenester
Linje(r)		Bergensbanen
Rute(r)		F4 R40 L4
Posisjonskart Bergen stasjon Bergen stasjon (Hordaland)
Bergen stasjon 60°23′25″N 5°20′00″Ø
Bergen stasjon på Commons

Bergen stasjon er Bane NORs navn på jernbanestasjonen i Bergen sentrum og endestasjon for Bergensbanen. Den ble åpnet i 1913, fire år etter Bergensbanen. Den erstattet den tidligere jernbanestasjonen i Bergen, som var tegnet og bygget for Vossebanen. Stasjonen ble tegnet av Jens Zetlitz Monrad Kielland, etter at en arkitektkonkurranse ble utlyst i 1900. I 2003 ble Bergen jernbanestasjon fredet ved forskrift. Nygårdstangen godsterminal er tilknyttet stasjonen.

Jernbanestasjonen

Den nåværende stasjonsbygningen stod ferdig i 1913 på tomten til Bergen gassverk, men ble ombygd i 1942, 1951 og 1959 av arkitekt Kåre Frølich, med gneis fra gården Skreien i Vaksdal, skifer fra Voss,^[1] granitt fra Austevoll og kleberstein fra Lygra.^[2] På området bak, der skinnegangene ligger, ble det tidligere holdt et årlig hestemarked.^[3]

Bygningen er reist på en del av det som begynte som Korskirkens assistentkirkegård, anlagt i 1837 og utvidet etter den store koleraepidemien i 1848, da det brått ble behov for mange gravplasser. Den gjenværende assistenskirkegården ved Stadsporten ble nedlagt i 1919, med sporadisk bruk etter andre verdenskrig; og i september 2016 kom det for dagen to hodeskaller under arbeid med en skinnegang mellom to gamle spor.^[4]

I 2017 ble Bergen jernbanestasjon plutselig omdøpt til «Bergen stasjon» med et skilt som skjemmet fasaden^[5] som var fredet 5. mars 2003 med hjemmel i Lov om kulturminner.^[1] Skiltet med «Bergen stasjon» ble da også fjernet.^[6]

Bergensbanen

Bergensbanen er en jernbane mellom Bergen og Oslo. Allerede i 1870 ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og Oslo. Men en avgjørelse kom ikke før i 1894, etter en lengre diskusjon om hvilken rute jernbanelinjen skulle ha. Særlig i Sogn var støtten for en fjordlinje sterk. Sogningene ønsket jernbane over Hemsedalsfjellet eller over Filefjell til Lærdal, eller en jernbanelinje ned Aurlandsdalen til Aurland. Også en linje langs Hardangerfjorden var diskutert.

Men til slutt var det høyfjellsruten som vant fram. Fridtjof Nansens erfaringer med geografien fra sin skitur over fjellet i 1884 påvirket fastleggingen av ruten. Først ble bare den første biten mellom Voss og Taugevatn godkjent av Stortinget, men i 1898 ble resten av linjen også godkjent.

Vestlandsbanen

Vestlandsbanen er en planlagt jernbane mellom Bergen og Stavanger.

Da Bergensbanen mellom Bergen og Oslo ble åpnet i 1909, medførte det en radikal endring i reisetiden mellom Norges to største byer. I så måte følger høyhastighetsringen en lang tradisjon.

Den sørlige lokaliseringen av Bergensbanen skyldes samordningen med Vestlandsbanen. Lengst mulig felles trasé gir lavere totalkostnad og optimalt knutepunkt for trafikk mellom Bergensbanen og Vestlandbanen. Gevinsten av denne traséføringen er muligheten for en stasjon på Nesttun, slik at hele Bergen sør får kort vei til en togstasjon.

Bergen gamle stasjon

Bergen gamle stasjon vest for Lille Lungegårdsvannet var endestasjon for Vossebanen 1883–1913. Bygningen ble revet i 1976.

Galleri

• 
  Avgangshallen, inngangen i bakgrunnen.

  Foto: Snorri Matthiasson (2006)
• 
  Hovedfasade.

  Foto: Snorri Matthiasson (2006)
• 
  Jernbanehallen.

  Foto: Jan Frode Haugseth (2009)
• 
  Bergen gamle stasjon (foto fra ca 1882-85) med Lille Lungegårdsvannet til venstre, St. Paul kirke bakom til høyre og Løvstakken er fjellet bakerst.

  Foto: Knud Knutsen (†1915) / UiB

Stasjonsoversikt

Tegnforklaring
		Skoltegrunnskaien
		585Fylkesvei 585 Bontelabo
		sidespor til Skuteviken og Slaktehuset i Sandviken
		Dokken
		Riksvei 555 O.J. Brochs gate
	492,00 km	Bergen gamle stasjon ved Lille Lungegårdsvann (1883–1913)
	492,30 km	Bergen stasjon (1913)	3,9 moh.
		Havnebane nord (1421 m, 1921)
		Nygårdsparken (ca. 150 m)
		Europavei 16 Fjøsangerveien
		Europavei 16 Europavei 39 Åsaneveien
		Nygårdstangen terminal
		Bergensbanen til Voss
		Strømmen
		Kronstad (464 m)
	490,00 km	Solheimsviken (1883–1913)	10,0 moh.
		sidespor
	489,63 km	Kronstad (1913–2000)	21,5 moh.
		582Fylkesvei 582 Inndalsveien
		forbindelse til Bergen bybane
	489,00 km	Solheim sporveksel
		Minde godsterminal
	488,80 km	Minde (1889)	18,3 moh.
		Fv253Fylkesvei 253 Minde Allé
		Vossebanen til Tunestveit

Forrige stasjon				Neste stasjon
Endestasjon		Bergensbanen		Arna
		Vossebanen status: sidespor		Kronstad
Fjerntrafikk
Endestasjon	F4	Bergen - Oslo S		Arna
Regionaltrafikk
Endestasjon	R40	Bergen - Voss - Myrdal		Arna
Lokaltrafikk
Endestasjon	L4	Bergen - Arna		Arna
Byparken Endestasjon		1 Byparken – Flesland Overgangsstasjon Nonneseter		Bergen busstasjon Flesland
Kaigaten Endestasjon		2 Kaigaten – Fyllingsdalen Overgangsstasjon Nonneseter		Bergen busstasjon Fyllingsdalen

Referanser

Litteratur

• Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum. s. 178–179. ISBN 82-90286-28-7. 
• Nils Carl Aspenberg (1999). Fra Roa til Bergen. Historien om Bergensbanen. Oslo: Baneforlaget. s. 150–163. ISBN 82-91448-28-0. 
• Aasmund Dahl, red. (1984). NSBs bygningsregistrering: Bergen distrikt. 2. NSB Arkitektkontoret. s. 211–244. 

Eksterne lenker

• (no) Bane NORs informasjonsside om Bergen stasjon
• (no) Bergen stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
• (no) Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Bergen-Arna(nye)-Tunestveit
• Bergen byleksikon på nett, om Jernbanestasjonen
• Om Bergen stasjon på Kulturnett.no
• Kunsthistorie.com: Om bygningen Arkivert 7. mars 2016 hos Wayback Machine.
• (no) «Bergen stasjon». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.