Bergen-Hardanger Billag
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-05}} etter påstanden. 2020
Foto: Tore Sætre
Bergen-Hardanger Billag AS (BHB), også kjent som «Hardangerbilane» og «Blåbilane», ble startet i 1933, etter at vegen mellom Tunes og Trengereid ble åpnet.
NSB som hovedaksjonær
NSB var hovedaksjonær i BHB og hadde 66 prosent av aksjene. NSB stilte også verkstedslokaler på Kronstad i Bergen til rådighet for selskapet. BHB sine busser hadde holdeplass ved Grand Hotel Terminus fram til Bergen busstasjon ble tatt i bruk.
Tidlig fase
Selskapet drev personbilruter på strekningen Bergen – Arna – Samnanger – Kvamskogen – Norheimsund, i alt 116 km med sideruter.[1] Et annet selskap, Bilgodsruta Bergen-Hardanger hadde hånd om godstrafikken på strekningen i samarbeid med Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap.
BHB hadde det første året fire busser i drift. I 1940 hadde det blitt 14 vogner, det samme i 1945, men bare ni vogner var i helt i driftsmessig stand. I 1952 hadde selskapet 21 vogner i drift, og nå hadde de første dieseldrevne vogner kommet i drift.
Sluttfase og avvikling
I 1977 var Bergen-Hardanger Billag AS med på å stifte Bergen-Hardanger-Voss Billag (BHV) sammen med selskapene Voss-Stalheim-Gudvangen Automobillag og Bergen-Dale-Voss Billag. Det nye ruteselskapet overtok konsesjonene og videreførte driften som ett selskap, mens de gamle selskapene fortsatte å eksistere som eiere av BHV. Det var 1. januar 1978 at BHV overtok driften fra de tidligere selskapene.
Litteratur
Sundal, A. G. (1954). Norges rutebileieres forbund, Avdeling Bergen og Hordaland gjennom 25 år. Bergen: NRF.
Referanser
- ^ Sundal (1954).
