Banesonde

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

En banesonde (engelsk: orbiter) er en romsonde som har til oppgave å gå i omløp rundt fremmede himmellegemer som planeter eller måner. En tilsvarende romfarkost som går i omløp rundt jorden, kalles kunstig satellitt.

Suksessfulle banesonder (ikke jord-satellitter)

Asteroider

  • NEAR Shoemaker (USA) Gikk i bane rundt (433) Eros, landet på asteroiden selv om den ikke var designet til dette.
  • Hayabusa (Japan) Studerte astroiden 25143 Itokawa, teknisk sett ikke en banesonde, men den fulgte asteroiden på sin ferd rundt solen.
  • Dawn (USA) Gikk inn i bane rundt Vesta i 2011. Skal i 2015 gå inn i bane rundt dvergplaneten Ceres.

Jupiter

  • Galileo (USA)

Mars

  • Mariner 9 (USA). Første sonde i bane rundt en annen planet enn Jorden.
  • Mars 2 (Sovjetunionen) Medbrakte landingsdel, som mislyktes.
  • Mars 3 (Sovjetunionen) Medbrakte landingsdel, som kun virket i 20 sekunder.
  • Mars 5 (Sovjetunionen)
  • Viking 1 (USA) Medbrakte landingsdel.
  • Viking 2 (USA) Medbrakte landingsdel.
  • Phobos 2 (Sovjetunionen) Sviktet i Mars-bane, før ankomst Phobos.
  • Mars Global Surveyor (USA)
  • 2001 Mars Odyssey (USA)
  • Mars Express (ESA) Medbrakte landingsdelen Beagle-2 (Storbritannia), som mislyktes.
  • Mars Reconnaissance Orbiter (USA)

Merkur

Månen

Ni bemannede Apollo-romfartøy er ikke tatt med. To av disse etterlot en liten satellitt hver i månebane. Åtte sovjetiske landingssonder (medbringende Lunokhod-kjøretøy eller returseksjoner) ble innledningsvis satt i kretsløp rundt Månen. Disse er ikke tatt med.

  • Luna 10 (Sovjetunionen)
  • Explorer 33 (USA)
  • Lunar Orbiter 1 (USA)
  • Luna 11 (Sovjetunionen)
  • Luna 12 (Sovjetunionen)
  • Lunar Orbiter 2 (USA)
  • Lunar Orbiter 3 (USA)
  • Lunar Orbiter 4 (USA)
  • Explorer 35 (USA)
  • Lunar Orbiter 5 (USA)
  • Luna 14 (Sovjetunionen)
  • Luna 19 (Sovjetunionen)
  • Explorer 49 (USA)
  • Luna 22 (Sovjetunionen)
  • Hiten (Japan)
  • Clementine
  • Lunar Prospector (USA)
  • Lunar Reconnaissance Orbiter (USA)
  • SMART-1 (ESA)
  • SELENE (Japan)
  • Chang'e 1 (Kina)
  • Chang'e 2 (Kina)
  • Chandrayaan I (India)

Saturn

Cassini-Huygens Banedelen Cassini bygget av USA. Medbrakte Titan-landingssonden Huygens, bygget av ESA.

Solen

Kun romfartøy i bane rundt Solen eller plassert ved likevektspunktet L-1 mellom Jorden og Solen (ca 1,5 millioner km fra Jorden) og om har hatt som hovedformål å studere Solen eller det interplanetariske rom er listet opp. Andre romfartøy i bane rundt Solen, planetsonder utstyrt med solobservasjonsinstrumenter, eller solobservatorier i bane rundt Jorden er ikke tatt med.

  • Pioneer 5 (USA)
  • Pioneer 6 (USA)
  • Pioneer 7 (USA)
  • Pioneer 8 (USA)
  • Pioneer 9 (USA)
  • Helios 1 (Vest-Tyskland/USA) Sonden bygget av Vest-Tyskland, USA sørget for oppskyting og kommunikasjon.
  • Helios 2 (Vest-Tyskland/USA)
  • ISEE-3/ICE (USA) Opprinnelig plassert ved L-1, senere sendt mot kometen Giacobini-Zinner og omdøpt ICE.
  • Ulysses (ESA (romsonden)/USA (oppskyting og kommunikasjon) Eneste sonde som kretser langt unna Ekliptikkens plan.
  • WIND (USA) (L-1)
  • SOHO (ESA (romsonden)/USA (oppskyting) (L-1)
  • ACE (USA) (L-1)
  • Genesis (USA) (Retur av solvindprøver fra L-1)
  • STEREO-A og STEREO-B) (USA) (A og B står for hhv. ahead og behind, dvs. foran og bak Jorden i banen rundt Solen.)

Venus

Autoritetsdata