Baltikums adel

Baltisk adel er navnet gitt til den privilegerte sosiale klasse i området rundt dagens Estland og Latvia, oftest kalt Baltikum.

Adelen eksisterte sammenhengende fra De nordlige korstog og middelalderetableringen av Terra Mariana. Mesteparten av landadelen var baltiske tyskere; men med forandrende politisk landskap gjennom århundrene ble også polske, svenske og russiske familier del av adelen, samtidig som baltisk-tyske familier bosatte seg i Sverige og Det russiske keiserrike.^[1]

Den litauiske adelen blir av historiske, sosiale og etniske årsaker separert fra den tyskdominerte adelen i Estland og Latvia.

Historie

Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Den baltiske adelen var en kilde til offiserer og andre tjenere for svenske og polske konger på 1500- og særlig 1600-tallet, da kurlandske, estlandske, livlandske, og øselske land tilhørte dem. Russiske keisere brukte baltisk adel i sin regjering og administrasjon.

Mesteparten av adelen ble «kalt hjem» av Hitler sent i 1939, et par måneder før den sovjetiske okkupasjonen av Baltikum i juni 1940. Idag kan etterkommere av adelen finnes på tvers av verden.^{[trenger referanse]}

Godssystem

Se også: Liste over palasser og godshus i Estland og Liste over palasser og godshus i Latvia.

Landlige Estland og Latvia var i stor grad dominert av godsdrift, etablert og opprettholdt av den baltiske adel, frem til Latvias og Estlands uavhengighetserklæringer etter første verdenskrigs omkalfatring. I hovedsak var systemet bygd på et tydelig skille mellom den landeiende tysktalende adelen, og den estisk- eller latvisktalende bondestanden. Livegenskap var i en lang tid en definerende karakteristikk av den baltiske landsbygda, og uthevet et langvarig føydalsystem, frem til systemets avskaffelse av Guvernementet Estland i 1816, av Guvernementet Kurland i 1817, og i Guvernementet Livland i 1819 (og resten av Det russiske keiserrike i 1861). Fortsatt etter dette fortsatte adelen å dominere de landlige delene av Estland og Latvia, ved godsbo gjennom 1800-tallet. Etter Estlands og Latvias uavhengighetserklæring derimot iverksatte begge stater brede landreformer som endte den baltiske adelens dominans av landsbygda.

Godssystemet førte til en rik etablering av gods på tvers av Estland og Latvia, og mange godshus ble bygget av adelen. Godsene var jordbrukssentre, og de inkorporerte, adskilt fra de ofte arkitektoniske og artistiske storslagne hovedbyggene, en hel rekke uthus, og hjem for bønder og andre arbeidere, samt tidlige industrielle komplekser som bryggerier. Parker, kapeller, og til og med gravplasser for adelsfamiliene var også ofte en del av godsene. Idag utgjør disse store kompleksene viktige kulturelle og arkitektoniske minner i Estland og Latvia.^[2][3]

Organisering

Adelen var organisert i Det estiske ridderskap i Reval, Det kurlandske ridderskap i Mitau, og Det livlandske ridderskap i Riga. Viborg hadde også en institusjon for å registrere adelsruller i samsvar med baltiske modeller på 1800-tallet.

Adelstitler i Estland, Kurland og Livland

• Konge: Magnus, konge av Livland, erklæring under Den livlandske krig
• Hertug: Hertuger av Kurland eller hertuger av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck, for eksempel Peter August Friedrich von Holstein-Beck
• Fyrste: f.eks. fyrst Michael Andreas Barclay de Tolly, eller fyrst Lieven
• Marki: Filippo Osipovitsj Paulucci
• Greve: f.eks. grev Joseph Karl Anrep-Elmpt
• Baron (eller tilsvarende tittel Freiherr): f.eks. baron Henrik Magnus von Buddenbrock

Portrettgalleri av Baltikums adel

• 
  Rigas biskop Albrecht von Buxthoeven, (1165–1229)
• 
  Herman Wrangel, soldat og politiker (1584–1643)
• 
  Otto Wilhelm von Fersen, svensk feltmarskalk (1623–1703)
• 
  Markgrevinne Elisabeth Sophie av Brandenburg
• 
  Ernst Gideon von Laudon, østerrikske feltmarskalk
• 
  Peter Ludwig von der Pahlen, general og medlem av Det russiske keiserrikets statsråd
• 
  Jacob Sievers, russisk statsmann fra familien Sievers.
• 
  Adam Johann von Krusenstern, admiral og oppdagelsesreisende
• 
  Michael Andreas Barclay de Tolly, russisk feltmarskalk og krigsminister
• 
  Fabian Gottlieb von der Osten-Sacken, feltmarskalk
• 
  Dorothea Lieven, hoffdame i Det russiske keiserrikets hoff
• 
  Elisa von der Recke, skribent og poet
• 
  Baltasar Balhasarovitsj Campenhausen, kongelig råd og kammerherre
• 
  Barbara von Krüdener, religiøs mystiker og forfatter.
• 
  Otto von Kotzebue, navigatør
• 
  Karl Ernst von Baer, naturalist, biolog, geolog, meteorolog, geograf, og grunnlegger av embryologi
• 
  Otto Wilhelm von Struve, astronom
• 
  Dorothea von Medem, hertuginne av Kurland
• 
  Otto Magnus von Stackelberg
• 
  Peter Clodt von Jürgensburg, skulptør
• 
  Alexander Bunge, botaniker
• 
  Alexander Keyserling, geolog og paleontolog
• 
  Friedrich Bidder, fysiolog og anatomiker
• 
  Alexander von Oettingen, luthersk teolog og statistiker
• 
  Count Paul von Tiesenhausen
• 
  Eduard Toll, geolog og artisk oppdagelsesreisende
• 
  Jakob von Uexküll, biolog, etholog, kybernetiker og semiotist
• 
  Alexander von Middendorff, zoolog og oppdagelsesreisende
• 
  Roman von Ungern-Sternberg, antibolsjevik-general
• 
  Pjotr Wrangel, offiser i Den keiserlige russiske armé, og senere ledende general av den antibolsjevistiske hvite armé i Sør-Russland.
• 
  Aleksij II, Moskvas patriark, og Den russisk-ortodokse kirkes primas.

Se også

• Estlands historie
• Latvias historie
• Baltiske tyskere
• Baltiske ridderskap
• Baltische Landeswehr

Referanser

Eksterne lenker

• Bartlett, Roger (1993). «The Russian and the Baltic German nobility in the eighteenth century». Cahiers du Monde Russe et Soviétique. 34 (1-2): 233–243. doi:10.3406/cmr.1993.2349. 
• Genealogisches Handbuch der baltischen Ritterschaften, family trees of Baltic nobility in German
• Baltisches Wappenbuch, coats of arms of Baltic nobility
• Estonian Manors Portal, the English version introduces 438 well preserved manors in Estonia, historically owned by the Baltic nobility