Arturo Labriola

Arturo Labriola
Født		Arturo Labriola 21. jan. 1873[1] Napoli
Død		23. juni 1959[2][3] (86 år) Napoli
Beskjeftigelse		Politiker, samfunnsøkonom, journalist, fagforeningsperson, skribent
Embete		Medlem av Italias senat (1st Legislature of Italy, 1948–) ordfører medlem av Italias grunnlovsforsamling (1946–1948) minister of Labor and Social Security of the Kingdom of Italy (1920–1921) medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (24th Legislature of the Kingdom of Italy, 1913–1919) medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (25th Legislature of the Kingdom of Italy, 1919–1921) medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (26th Legislature of the Kingdom of Italy, 1921–1924) medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (27th Legislature of the Kingdom of Italy, 1924–1929)
Parti		Partito Socialista Italiano
Nasjonalitet		Italia (1946–1959) Kongedømmet Italia (1873–1946)
Arturo Labriola på Commons

Arturo Labriola (født 21. januar 1873 i Napoli i Italia, død 23. juni 1959) var en italiensk revolusjonær syndikalistisk og sosialistisk politiker og journalist.

Liv og virke

Labriola studerte jus og meldte seg inn i Det italienske sosialistparti i 1895, der han ble ledende innen partiets revolusjonære fløy – til forskjell fra Filippo Turati.^{[trenger referanse]} Etter å ha støttet opptøyene i 1898 måtte han flykte fra Italia for å unngå arrest.^{[trenger referanse]}

Han returnerte til Italia i 1900, og i 1902 begynte han å utgi en ukeavis ved navn Avanguardia Socialista. Den ble sentral for den italienske revolusjonære syndikalisme.^{[trenger referanse]}

Senere reviderte han sitt syn. Han trakk sin støtte til revolusjonsideene og ble marxistisk reformist.^{[trenger referanse]} Han ble innvalgt i det italienske parlament som uavhengig deputert.

Han var positiv til Italias inntreden i første verdenskrig og ble arbeidsminister under den siste av Giovanni Giolittis regjeringer (1920).

Som motstander av fascismen måtte han i landflyktighet til Frankrike etter at Benito Mussolini kom til makten. Han vendte hjem først i 1935, og gjorde tjeneste som utpekt senator i den konstituerende forsamling for den nye italienske republikk.

Verker

• La teoria del valore di C. Marx, Studio sul III libro del Capitale (1899)
• Riforme e rivoluzione sociale (1904, 1906)
• Karl Marx, L'Économiste, Le Socialiste (1910)
• Storia di dieci anni (1910)
• La guerra di Tripoli e l'opinione socialista (1912)
• Spiegazioni a me stesso

Referanser