Arras
| Arras | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| | |||
| Land |  Frankrike | ||
| Region | Hauts-de-France | ||
| Departement | Pas-de-Calais | ||
| Status | Kommune | ||
| Postnummer | 62000 | ||
| Areal | 11,63 km²[1] | ||
| Befolkning | 42 600[2] (2021) | ||
| Bef.tetthet | 3 662,94 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 72 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Arras 50°17′21″N 2°46′48″Ø | |||
Arras på Commons | |||
Arras (nederlandsk Atrecht) er en by og kommune nord i Frankrike. Byen er préfecture (administrasjonssenter) i departementet Pas-de-Calais i regionen Hauts-de-France, og har rundt 40 000 innbyggere.
Arras er det historiske senteret i området Artois. (Unntaksvis skal s-en i navnet uttales.)
Arras er kjent som Maximilien Robespierres fødested; han ble født i 1758. Ca 20 km nord om Arras ligger Vitry-en-Artois, som musikteoretikeren Philippe de Vitry skal ha kommet fra.
Historie
Opprinnelig var Arras bosetningen til en keltisk stamme kalt Atrebates, og ble senere en romersk garnisonsby kalt Atrebatum.
Den ligger i den tidligere nederlandske og franske provinsen Artois. I mange hundreår var Arras på grensen mellom Frankrike og Nederlandene, og området byttet ofte eiere før det endelig ble værende fransk sent på 1600-tallet. Festningsverkene som Vauban bygget hjalp til med å holde byen fransk. Byen har vært nært knyttet til handel med Flandern, og ble senere et viktig senter for dyrking og prosessering av sukkerroer.
Unionen i Atrecht (det nederlandske namnet for Arras) ble signert her i januar 1579 av det katolske fyrstedømmet i Nederlandene som var lojale til kong Filip II av Habsburg. Dette fremprovserte Unionen i Utrecht senere samme måned.
9. mai 1915 fant det første slaget ved Arras sted i nærheten av byen, som involverte "Hello" („Nazdar“) - selskapet Tsjekkoslovakiske legion i Frankrike. Kampene fortsatte med økt intensitet, spesielt i 1917, da byen ble alvorlig skadet.[3]
Under første verdenskrig lå Arras nær fronten og flere slag ble utkjempet i nærheten, blant andre slaget ved Arras der flere tunneler under byen fra middelalderen, som tyskerne ikke kjente til, ble en viktig faktor for at franskmennene klarte å holde byen. Byen ble derimot hardt rammet og måtte bygges opp igjen etter krigen. Under andre verdenskrig ble byen okkupert av tyskerne og 240 mistenkte franske motstandsfolk ble henrettet her.
Befolkningsutvikling
Antall innbyggere i kommunen Arras
 |
Referanser
- ^ répertoire géographique des communes, Institut national de l'information géographique et forestière, Wikidata Q20894925, https://geoservices.ign.fr/documentation/diffusion/index.html
- ^ (på fr) Populations légales 2021, INSEE, 28. desember 2023, Wikidata Q124036546, https://www.insee.fr/fr/statistiques/7728826
- ^ (CS) PRECLÍK, Vratislav. Masaryk a legie (Masaryk and legions), váz. kniha book, 219 pages, first issue vydalo nakladatelství „Paris“ Karviná, Žižkova 2379 (734 01 Karviná-Mizerov, Czech Republic) ve spolupráci s Masarykovým demokratickým hnutím (in association with the Masaryk Democratic Movement, Prague), 2019, ISBN 978-80-87173-47-3, pp. 8 - 52, 57 - 120, 124 - 128, 140 - 148, 184 - 190
- ^ Chiffres clés - Évolution et structure de la population
Eksterne lenker
- (fr) Offisielt nettsted
- (en) Arras – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Arras – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Bilder og informasjon om Arras Arkivert 15. august 2009 hos Wayback Machine.
- Reiseguide for Arras
- Demografi i Arras
- Festningsverk i Arras Arkivert 16. desember 2018 hos Wayback Machine.
 | Anzin-Saint-Aubin (NV) | Sainte-Catherine-lès-Arras Saint-Nicolas (N) | Saint-Laurent-Blangy (NØ) | |
| Duisans (V) |  | Tilloy-lès-Mofflaines (Ø) | ||
 Arras  | ||||
 | ||||
| Dainville (SV) | Achicourt (S) | Beaurains (SØ) |
| ||
|---|---|---|
| Prefektur |
|  |
| Underprefektur |
| |
| Øvrige |
| |
