Arnaud Amaury
| Arnaud Amaury | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1160 | ||
| Død | 1225 Fontfroide Abbey | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cîteaux | ||
Arnaud Amaury på Commons | |||
Arnaud Amaury eller Arnaud Amalric (født muligens i Narbonne, død 29. september 1225 i abbediet Sainte-Marie de Fontfroide i Frankrike) var abbed av Poblet, abbé av Grand Selve, og så abbed av Cîteaux (1200–1212) og erkebiskop av Narbonne (1212–1225).
Albigenserkrigen
Som pavelig legat var han bemyndiget med den åndelige kamp mot katarismens heresi under albigenserkorstoget. Dette var en kamp som han utkjempet i nært samarbeid med den militære makt, anført av Simon de Montfort.
- «Il fut une abbaye de l’ordre de Cîteaux
- près de Leira, et appelée Poblet,
- et un bien brave homme en fut l’abbé.
- Puis Dieu en fit le chef de tout Cîteaux,
- Et ce saint homme, avec d’autres, partit
- En terre d’hérétiques, et bien les instruisit».
- (Guillaume de Tudèle, La chanson de la Croisade)
Han kan ha spilt en fremskutt rolle under plyndringen av Béziers og massakrene av byens borgere den 22. juli 1209.[trenger referanse] Legenden forteller at da byen ble inntatt ble han spurt om hvordan man skulle skjelne mellom katolikker og katarer, og at han da svarte Caedite eos! Novit enim Dominus qui sunt eius! («Drep dem, for Gud kjenner de sine»).
Imidlertid finner man ikke disse ord i noen samtidig historisk kilde. De forekommer for første gang i Dialogus miraculorum («Mirakelkdialogen»), et verk skrevet seksti år senere av den tyske cisterciensermunk Caesarius av Heisterbach.[trenger referanse]
Arnaud skriver selv i et brev til paven i august 1209:
- Mens forhandlinger med baronene om løslatelsen av de i byen som gle betraktet som katolikker fortsatt pågikk, angrep tjenere og andre personer av lav rang byen uten å vente på ordre fra sine ledere. Til vår overraskelse, med ropene til våpen, til våpen!, hadde de i løpet av to eller tre timer tatt seg forbi diker og murer og Béziers var inntatt. Våre menn skånet ingen, uansett rang, kjønn eller alder, og drepte nesten 20 000 mennesker. Etter dette store slaktet ble hele byen plyndret og nedbrent....[1]
Referanser
Litteratur
Sekundærlitteratur
- Costen, Michael D. (1997). The Cathars and the Albigensian Crusade. Manchester and New York: Manchester University Press. ISBN 0-7190-4331-X.
- Marvin, Laurence W. (2009). The Occitan War: A Military and Political History of the Albigensian Crusade, 1209-1218. Cambridge, UK: Cambridge University Press. ISBN 978-0521123655.
- J.C.L. Simonde de Sismondi (1973). History of the Crusades Against the Albigenses in the Thirteenth Century. New York, NY: AMS Press.
- Strayer, Joseph R. (1971). The Albigensian Crusades. New York, NY: The Dial Press. ISBN 0-472-09476-9.
Primærkilder
- Peter of les Vaux de Cernay (1998). Silby, W.A.; Silby, M.D., red. The History of the Albigensian Crusade: Peter of les Vaux-de-Cernay's Historia Albigensis. Suffolk, UK: Boydell & Brewer. ISBN 0-85115-807-2.
