Andros

Andros
Άνδρος
Batsi
Geografi
Plassering		Egeerhavet
Øygruppe		Kykladene
Areal		380 km²
Høyeste punkt		Kouvara (997 moh.)
Administrasjon
Land		Hellas
Periferi		Sørlige egeiske øyer
Demografi
Befolkning		9 221 (2011)
Befolkningstetthet		24,27 innb./km²
Posisjon
Andros 37°30′N 24°34′Ø
Andros på Commons

Andros eller Andro (gresk: Άνδρος) er den nordligste øya i de greske øygruppen Kykladene som ligger i nord rundt 10 km sørøst for Euboea (Evvia) og om lag 3 km nord for Tinos. Øya er nesten 40 km lang og på det bredeste 16 km. Dens overflate, som hovedsakelig er fjell, men flere frodige daler med god tilgang på vann, har et areal på 380 km².

Den største byen er Andros, det administrative senteret med samme navn som øya, som ligger på østkysten og har rundt 4 000 innbyggere. Andre, mindre byer er Gávrio, Bátsi, og Órmos Korthíou. I 1900 hadde øya rundt 18 000 innbyggere, men i dag er det 9 221 i henhold til folketellingen i 2011. Turismen er i likhet med de fleste andre greske øyer viktigste næringsvei. Øya er berømt for sin fontene Sariza i landbyen Apoikia hvor vannet kommer ut av et løvehode.

Historie

Øya hadde i oldtiden en jonisk befolkning, kanskje også med en blanding av trakisk avstamning. Selv om den opprinnelig var avhengig av Eretria, var den rundt 650-tallet f.Kr. blitt såpass velstående at den sendte (i samarbeid med Khalkis) flere kolonister til Khalkidiki ved Egeerhavets nordkyst (Akanthos (Ierissos), Stagira, Argilos, Sane). Ruinene av Palaeopolis, hovedstad i oldtiden, ligger på vestkysten og ble bygget langs en bratt fjellside. I dens havn kan den gamle bølgebryteren fortsatt bli sett under vannet. Byen hadde et berømt tempel, dedikert til Dionysos.

I 480 f.Kr. hadde øya avgitt skip til Xerxes I av Persia og ble av den grunn straffet av den greske flåten som herjet øya. Selv om øya ble innlistet i det athenske sjøforbundet forble øya opprørsk overfor Athen. I 477 f.Kr. ble den påtvunget etableringen av en klēroukhia (en særskilt athensk koloni av ubemidlede athenere) og i 408 f.Kr. motsto øya et angrep fra Athen. Som et medlem av det andre athenske forbundet ble øya igjen kontrollert av en garnison og en arkont (hersker), den høyeste form for athensk embetsmann. I hellenistisk tid ble Andros krigsskueplass for to sjømakter i Egeerhavet; flåtene fra Makedonia og Ptolemeerdynastiets Egypt. I 333 f.Kr. etablerte Antipatros fra Makedonia en garnison på øya, og i 308 f.Kr. ble denne nedkjempet av Ptolemaios I Soter fra hellenistiske Egypt.

I den chremonideiske krig (266-263 f.Kr.), oppkalt etter den athenske politikeren Chremonides, havnet kontrollen over øya igjen hos Makedonia etter at et slag ble utkjempet ved dens kyster. I år 200 f.Kr. ble øya erobret av en kombinert flåte fra Romerriket, Pergamon og Rhodos og øya forble under overherredømmet av kongeriket Pergamon fram til kongeriket ble oppløst i 133 f.Kr. Øya ble da romersk før den havnet på bysantinske hender. Andros var fra 1207 og fram til 1566 styrt av de private familiene Zeno og Sommaripa under venetiansk beskyttelse og kontroll. Deretter havnet øya igjen under direkte osmansk og muslimsk styre. Først i 1821 ved den greske uavhengighetskrigen ble øya sammen med Kykladene frigjort og slått sammen med resten av Hellas.

Den 10. mai 1821 erklærte presten og revolusjonære Theofilos Kairis, en av de ledende intellektuelle i den greske selvstendighetskrigen, Hellas’ uavhengighet ved å heise det greske flagget på den maleriske klippekirken for den hellige Georgios og holde en berømt, følelsesladet tale, ritoras (ρήτορας), som inspirerte skipseiere og handelsfolk til å bidra med midler for å bygge en gresk flåte som kunne bekjempe den osmanske undertrykkelsen.

Administrasjon

Andros er en adskilt regional enhet innenfor regionen sørlige egeiske øyer, og er den eneste kommunen i den regionale enheten. Som en del av Kallikratis-regjeringens reform i 2011, ble den regionale enheten Andros opprettet ut av det tidligere prefekturet Kykladene. I den samme reformen ble den nåværende kommunen Andros opprettet ut av tre tidligere kommunen:^[1]

• Andros (by)
• Korthio
• Ydrousa

Provins

Provinsen Andros (Greek: Επαρχία Άνδρου) var en av provinsene i prefekturet Kykladene. Dets område tilsvarte den nåværende regionale enheten Andros.^[2] Provinsen ble nedlagt i 2006.

Befolkning

Hovedstaden Andros på østkysten har en bosetning på rundt 2000 i 1900 da hele øya hadde en bosetning på rundt 18 000 i samme tidsrom. Befolkningen i 1991 utgjorde 8 781. I henhold til den siste folketellingen i 2011 hadde byen Andros fortsatt 1665 innbyggere og øyas totale befolkning utgjorde 9 221.^[3] Øya er sammensatt av de kommunale enhetene Andros (by), Korthio (befolkning 1 948), og Ydrousa (befolkning 3 372). Nord for Andros er et liten arvanittisk samfunn (grekere av albansk opprinnelse), og det arvanittiske navnet på øya er Ε̰νdρα, Ëndra.^[4]

Samfunn og bosetninger

• Aladinon
• Apoikia
• Ammolochos
• Andros (Chora)
• Ano Aprovato
• Ano Gavrio
• Arnas
• Batsi
• Epano Fellos
• Gavrio
• Kalyvari
• Kaparia
• Katakilo
• Kipri
• Kochylos
• Lamira
• Livadia
• Makrotantalo
• Mermingies
• Mesaria
• Ormos Korthiou
• Palaiokastro
• Palaiopolis
• Piso Meria
• Pitrofos
• Sineti
• Stenies
• Varidio
• Vitalio
• Vouni
• Vourkoti
• Ypsilou
• Zaganiaris
• Strapouries

Billedgalleri

• 
  Andros er også navnet på hovedstaden på øya
• 
  Plasseringen av hovedstaden i øst på øya
• 
  Paleopolis på Andros
• 
  Kysten av Andros

Kjente personer fra Andros

• Amfis (300-tallet f.Kr.), komisk poet
• Matthaios Psaltis, patriark av Alexandria
• Theofilos Kairis (1784–1853), prest og revolusjonær
• Nikitas Kaklamanis (1946–), doktor og politiker, borgermester av Athen
• George Leonardos (1937–), journalist og forfatter, æret med den greske stats litteraturpris 2008
• Yiannis Tridimas (1945–), britisk langdistranseløper
• Alexander Pantages (1875–1936), amerikansk magnat av vaudeville
• Andreas Embirikos(1901-1975), gresk surrealistpoet og den første greske psykoanalytiker
• Michael Dertouzos(1936-2001), professor ved Massachusetts Institute of Technology og direktør av M.I.T. Laboratory for Computer Science (LCS) fra 1974 til 2001.

Referanser

Litteratur

• «Large Bronze Age Town Unearthed On Andros». New York, N.Y.: Hellenic Times. 2.-30. september 2005. Vol. XXXII, Iss. 11; s. 2. ISSN 1059-2121
• Chisholm, Hugh, red. (1911): «Andros» i: Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press.

Eksterne lenker

• (ru) Offisielt nettsted
• (en) Andros (Cyclades) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Offisielt nettsted for kommunen Korthío (engelsk og gresk)
• Offisielt nettsted for kommunen Ydroúsa (engelsk og gresk)
• «Andros, one of the Cyclades, Greece» Arkivert 14. desember 2007 hos Wayback Machine., Richard Stillwell (1976), red. Princeton Encyclopedia of Classical Sites