Agostino Gemelli

Agostino Gemelli
Født		Edoardo Gemelli 18. jan. 1878[1][2][3][4] Milano[2]
Død		15. juli 1959[1][2][3][4] (81 år) Milano[2]
Beskjeftigelse		Medlem av katolsk orden (Ordo Fratrum Minorum), lege
Utdannet ved		Universitetet i Pavia
Nasjonalitet		Italia (1946–1959) Kongedømmet Italia (1878–1946)
Medlem av		Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Det pavelige vitenskapsakademi[5] Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
Utmerkelser		Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Storkorset av Alfons X den klokes orden (1955)[6]
Agostino Gemelli på Commons

Agostino Gemelli (født 18. januar 1878 i Milano i Italia, død 15. juli 1959 i Milano) var en italiensk katolsk filosof og lege og prest.

Liv og virke

Bakgrunn

Gemelli kom fra en velstående familie i Milano.^{[trenger referanse]} Faren var frimurer.^{[trenger referanse]} Han studerte medisin ved universitetet i Pavia. Han engasjerte seg i de sosiale og politiske kontroverser som rystet Italia etter hungersopprøret i Milano i 1898, som førte til en massaker på befaling av general Fiorenzo Bava Beccari.^{[trenger referanse]}

Etter å i studieårene ha vært tilhenger av sosialismen, overtok en antiklerikal tenkemåte og den i Italia fremherskende positivismen, og etter å ha tatt doktorgraden i medisin (en av hans eksaminatorer var den senere nobelprisvinner Camillo Golgi), gikk Gemelli over til katolisismen.^{[trenger referanse]} En utløsende grunn var at han under sin militærtjeneste på et lasarett hadde kommet i kontakt med en sykehusprest som gjorde et sterkt inntrykk på ham.^{[trenger referanse]}

Fransiskaner, prest

Han inntrådte i fransiskanerordenen i Brescia i 1903, og den 14. mars 1908 ble han presteviet.

Under første verdenskrig gjorde han tjeneste i de italienske væpnede styrker som feltlege og prest. Han arbeidet fagglig med et opplegg for å hjelpe soldater som ble psykisk belastet.^{[trenger referanse]} Egnethetsprøven han hadde utviklet for piloter ble da omsatt i praksis.^{[trenger referanse]}

Etter krigen arbeidet han innen forskjellige felter innen psykologien: Nevrologi, eksperimentell psykologi, arbeidspsykologi og kriminalpsykologi.

Han stod deretter i spissen for den nyskolastiske bevegelsen i Italia, som han gav en kraftig impuls og en fast organisasjon særlig ved tidsskriftet Rivista di filosofia neo-scolastica (grunnlagt i 1909) og ved å grunnlegge det katolske Sacro Cuore-universitetet i Milano, hvis rektor han var 1921–1959.^{[trenger referanse]}

Biologisk og psykologisk skolert bekjempet han positivismen og materialismen, særlig innen disse to førstnevnte forskningsområder.^{[trenger referanse]} På den andre siden fremholdt han ovenfor den fremherskende nyhegelianske idealismen nødvendigheten av et organisk samband mellom naturvitenskapene og filosofien.^{[trenger referanse]}

Litteratur

• Gillette Aaron: Agostino Gemelli and the Latin Eugenics Movement. In: Römische Quartalschrift für Christliche Altertumskunde und Kirchengeschichte, Jg. 109 (2014), s. 92–102.
• Anna Debè, Simonetta Polenghi: Agostino Gemelli (1878–1959) and mental disability: science, faith and education in the view of an Italian scientist and friar. I: Paedagogica Historica. International Journal of the History of Education, Jg. 55 (2019), Heft 3: Classifying Children, S. 429–450 (doi:10.1080/00309230.2019.1577280).

Kilder

• Svensk uppslagsbok. Malmö 1932.

Referanser