Abba Eban
| Abba Eban | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. feb. 1915[1][2][3][4] Cape Town[5] | ||
| Død | 17. nov. 2002[1][2][3][6] (87 år) Tel Aviv[7] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, skribent, historiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pembroke College[8] Queens' College[8] University of Cambridge[8] St Olave's and St Saviour's Grammar School | ||
| Ektefelle | Suzy Eban | ||
| Barn | Eli Eban | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Israel | ||
| Gravlagt | Kfar Shmaryahu Cemetery | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | Israel-prisen (2001) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Abba Eban på Commons | |||
Abba Eban (hebraisk: אבא אבן; født Abba Meir Solomon, 2. februar 1915 i Cape Town i Sør-Afrika, død 17. november 2002 i Tel Aviv i Israel) var en israelsk diplomat og politiker.
Liv og virke
Bakgrunn
Eban var sønn av Abraham Meir Solomon, en forretningsmann som hadde emigrert til Sør-Afrika fra Litauen (som var under russisk okkupasjon), og hans kone, Alida.[9] Da Eban var syv måneder gammel, flyttet familien til England.[9] Faren døde av kreft innen ett år var omme, og moren giftet seg på nytt etter noen år med Isaac Eban, en lege fra London hvis etternavn Eban tok.[9] Han vokste opp som Aubrey Solomon Eban, etter at han fikk det engelske fornavnet i tillegg til det hebraiske «Abba».[9]
Eban avsluttet sitt studium i klassiske og orientalske språk ved Queens' College i Cambridge i 1938[9] (eller i 1937[10]) med utmerkede karakterer, og underviste deretter i arabisk, persisk og hebraisk ved Pembroke College fra 1938 til 1939.[9][10]
Ved utbruddet av annen verdenskrig dro Eban for å arbeide for Chaim Weizmann ved World Zionist Organization i London fra desember 1939. Få måneder senere gikk han inn i den britiske hæren som etterretningsoffiser, og steg etter hvert i gradene til major. Fra 1942 var han stasjonert i Jerusalem, først som liaisonoffiser ved hovedkvarteret til de allierte og deretter, fra 1944, som «chief instructor» ved Middle East Arab Centre.[10]
Politiker
Eban flyttet tilbake til London for å arbeide i informasjonsavdelingen til Jewish Agency, og ble senere sendt til New York, der FNs generalforsamling var i ferd med å behandle «Palestinaspørsmålet». I 1947 ble han utnevnt som liaisonoffiser til FNs spesialkomité om Palestina, der han oppnådde å få godkjenning av en deling av Palestina i en jødisk og en arabisk del. På denne tiden endret han navnet sitt til det hebraiske ordet «Abba» (far). Eban tilbrakte et tiår i FN, og fungerte samtidig som landets ambassadør til USA. I 1952 ble han valgt til visepresident i FNs generalforsamling.
Eban forlot USA i 1959 og dro til Israel, der han ble valgt inn i Knesset (det israelske parlamentet) som medlem av Israels arbeiderparti. Han var utdannings- og kulturminister under David Ben-Gurion fra 1960 til 1963, deretter som sekretær for statsminister Levi Eshkol frem til 1966. Gjennom hele perioden (1959–1966) var han samtidig president for Weizmann-instituttet i Rehovot.
Fra 1966 til 1974 var Eban Israels utenriksminister, blant annet under seksdagerskrigen. Han var likevel en sterk tilhenger av å gi bort områdene som ble okkupert under krigen for å oppnå fred.
I 1988 mistet han sin plass i Knesset etter intern splittelse i Arbeiderpartiet. Resten av sitt liv arbeidet han med å skrive og undervise, blant annet som gjesteforeleser ved Princeton University og Columbia University. I 2001 mottok Eban Israel-prisen, landets høyeste æresbevisning. Han døde i 2002 og ble begravd i Kfar Shmaryahu, nord for Tel Aviv.
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Abba S. Eban, Munzinger IBA 00000007545, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Aba Eban, Proleksis enciklopedija-ID 19070[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0023367[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Freebase[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Charney, Marc D. (18. november 2002). «Abba Eban, Eloquent Defender And Voice of Israel, Is Dead at 87». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 13. april 2020.
- ^ a b c «Obituary: Abba Eban». the Guardian (engelsk). 18. november 2002. Besøkt 13. april 2020.
Kilder
- The Commentator; «In Memoriam»; bind 67, nummer 5 – 25. november 2002
Eksterne lenker
- (en) Abba Eban – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Abba Eban i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (en) Abba Eban hos Find a Grave
- https://web.archive.org/web/20061001233031/http://www.jafi.org.il/education/100/people/BIOS/eban.html Biografi ved «The Department for Jewish Zionist Education»
| |||
|---|---|---|---|
 | Moshe Sharett (1948–56) · Golda Meir (1956–66) · Abba Eban (1966–74) · Yigal Allon (1974–77) · Moshe Dayan (1977–79) · Yitzhak Shamir (1980–86) · Shimon Peres (1986–88) · Moshe Arens (1988–90) · David Levy (1990–92) · Shimon Peres (1992–95) · Ehud Barak (1995–96) · David Levy (1996–98) · Ariel Sharon (1998–99) · David Levy (1999–2000) · Shlomo Ben-Ami (2000–01) · Shimon Peres (2001–02) · Benjamin Netanyahu (2002–03) · Silvan Shalom (2003–06) · Tzipi Livni (2006–09) · Avigdor Lieberman (2009–2012) · Benjamin Netanyahu (2012–13) · Avigdor Lieberman (2013–15) · Benjamin Netanyahu (2015–19) · Israel Katz (2019–20) · Gabi Ashkenazi (2020–21) · Yair Lapid (2021–2022) · Eli Cohen (2022–) |  | |
| |||
|---|---|---|---|
| Zalman Shazar (1949–50) · David Remez (1950–51) · David Ben-Gurion (1951) · Ben-Zion Dinur (1951–55) · Zalman Aran (1955–60) · Abba Eban (1960–63) · Zalman Aran (1963–69) · Yigal Allon (1969–74) · Aharon Yadlin (1974–77) · Zevulun Hammer (1977–84) · Yitzhak Navon (1984–90) · Zevulun Hammer (1990–92) · Shulamit Aloni (1992–93) · Yitzhak Rabin (1993) · Amnon Rubinstein (1993–96) · Zevulun Hammer (1996–98) · Yitzhak Levy (1998–99) · Yossi Sarid (1999–2000) · Ehud Barak (2000–01) · Limor Livnat (2001–06) · Meir Sheetrit (2006) · Yuli Tamir (2006–09) · Gideon Sa'ar (2009–13) · Shai Piron (2013–14) | | |
