15th Wisconsin Volunteer Infantry

15th Wisconsin Volunteer Infantry
Basisdata
Aktiv14. februar 1862–13. februar 1865
Motto«For Gud og Vort Land!»
LandUSAs flagg Amerikas forente stater
Etablert1862
TypeRegiment
HovedkvarterCamp Randall (Madison, Wisconsin)
Operativt oppdrag
RolleInfanteri
KonflikterDen amerikanske borgerkrigen

15th Wisconsin Volunteer Infantry var et amerikansk regiment i den føderale hæren under den amerikanske borgerkrigen. Det ble kalt Det skandinaviske regiment fordi soldatene var immigranter fra Norge, pluss noen fra Danmark og Sverige. Nordmenn og andre skandinaver tjenestegjorde i både den føderale og den konføderale hæren, men 15th Wisconsin Volunteer Infantry var det eneste helskandinaviske regimentet i krigen.

I alt var 90 prosent av soldatene fra Norge. Resten var i all vesentlighet fra Danmark og Sverige. Mange av soldatene var rekruttert fra de skandinaviske bosetningene i og rundt Wisconsin. Nesten alle i kompani A kom fra Illinois, men de i kompani K var fra Iowa og Minnesota. Noen mannskaper vervet seg med én gang de ankom fra Skandinavia.

Regimentssjefen var oberst Hans Christian Heg. Hans far, Even Heg utvandret fra Lier i 1840 og ved den nå nedlagte Lier jernbanestasjon i Lierbyen ble det i 1925 avduket en statue av oberst Heg.

Felttogene under krigen

  • Slaget om Island Number Ten 28. februar-8. april 1862
  • Slaget ved Perryville 8. oktober 1862
  • Slaget ved Stones River 31. desember 1862 til 2. januar 1863
  • Tullahoma-felttoget 24. juni- 3. juli 1863
  • Slaget ved Chickamauga 19-20. september 1863
  • Slaget ved Resaca 13.-15. mai 1864
  • Slaget ved Peachtree Creek 25. august 1864
  • Slaget ved Atlanta 22. juli til 25. august 1864
  • Slaget ved Jonesborough 31. aug.-1. september 1864

Falne

15. Wisconsin mistet åtte offiserer og 86 menige drept eller dødelige såret under kamp, en offiser og 241 menige omkommet av sykdommer. 336 omkommet under den amerikanske borgerkrigen.

Litteratur

  • Skarstein, Karl Jakob: Til våpen for det nye land – Norske innvandrere i den amerikanske borgerkrigen, Cappelen Damm 2001.

Eksterne lenker

  • Nettside om regimentet