Øresundstollen

Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

Øresundstollen var en avgift som i årene 1429-1857 ble innkrevd av alle utenlandske skip som passerte en linje mellom Helsingør og Helsingborg. I senere tid gikk linjen nærmere bestemt mellom Kronborgs flaggbatteri og Helsingborgs nordligste del.

Historie

Avgiften ble innført av Erik av Pommern og var da rettet mot hanseatene.^[1]

Historikeren Erik Arup (1876-1951) kalte skipsleden gjennom Kattegat og Øresund «verdens viktigste handelsvei»,^[2] mens Eli F. Heckscher har omtalt denne leden som «en av den eldre europeiske sjøhandels hovedveier».^[3] For de store sjøfartnasjonene var øresundstollen en anledning til stadig innblanding i nordisk maktpolitikk. Den kontroversielle sundtollen var alltid med som en faktor når det ble krig. Sverige var fri for øresundstoll i perioden 1658-1720.

For å styrke sin makt over Øresund lot Erik bygge Malmøhus festning, grunnla kjøpstaden Landscrone (Landskrona) og gjorde København til hovedstad. Ved Helsingør lot han oppføre borgen Ørekrog eller Krogen, forgjengeren til Kronborg, som sammen med slottet i Helsingborg, Kernen (svensk Kärnan), overvåket tollen. Det var ved Helsingør de fremmede skipene måtte ligge og vente på å betale Øresundstoll. Det fikk en enorm økonomisk betydning for byen og gjorde den kjent i hele Europa. Kanskje er det anledningen til at William Shakespeare lot sitt mest berømte drama, Hamlet, foregå i Helsingør (Elsinore).^[4]

I 1567, mens Peder Oxe var rikshovmester ble tollen endret til en avgift på lasten, som tredoblet inntektene. For å unngå at skipene bare seilte utenom, ble det også oppkrevet toll ved Storebælt og Lillebælt.

Avgiften var i hele sin tid en vesentlig del av kronens inntekt, og gjorde den mindre avhengig av riksrådet og adelen. Den var imidlertid sterkt mislikt blant de store sjøfarende nasjoner, og gav dem et påskudd til stadig innblanding i nordisk maktpolitikk. Den kontroversielle sundtollen var alltid med som en faktor i krigenes årsaker og forløp, og de standpunkter stormaktene inntok.

Fra 1638 hevet Christian IV sundtollen gjentatte ganger, fra 229.000 riksdaler i 1637 til 616.000 to år senere. Dermed inngikk Nederland et forbund med Sverige, og i både 1640 og 1641 nedla Nederland flere måneders fartsforbud for skip til Østersjøen og Norge. Dette førte til usikkerhet rundt skipsfarten gjennom Øresund, siden skipene risikerte å bli sittende fast der. Til gjengjeld økte trafikken på norske havner som da ble tryggere. I 1640 måtte Christian innse at han risikerte at nederlenderne kom til å tvinge seg gjennom sundet med makt, eller helt stanset trafikken gjennom sundet og dermed fratok ham inntektene som ikke ville bli oppveid av høyere tollsatser i Norge. Han risikerte også krig med Sverige.^[5] Den kom i form av Hannibalfeiden og førte til svensk seier og freden i Brömsebro som innebar tap av Jemtland og Herjedalen.^[6]

Sverige var unntatt Øresundstoll frem til 1720. Den 1. april 1857 ble øresundstollen opphevet etter internasjonalt press på en handelskonferanse mot erstatning på 30,5 millioner danske speciedaler. Av de nasjoner som forpliktet seg til å betale erstatning, betalte ikke Brasil ennå ikke betalt. Da Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva kom på statsbesøk til Danmark i september 2007, ettergav statsminister Anders Fogh Rasmussen Brasils gjeld.^[7]

Historikeren Palle Lauring skriver i boken Danmark i Skåne om øresundstollen: «Øresund, deilige Øresund, strømmen full av sild, skip, penger og blod. I fem hundre år presset vi penger ut av allverdens skippere her. I bytte ga vi Skåne, Halland, Blekinge, Gotland og Øsel. Pluss hva vi gavmildt utleverte av norsk land. Hvor meget man så vil beregne de fem hundre års tollinntekter til, var det en dårlig handel.»

Digitalisering av Øresundstollregnskapene

I 2009 åpnet et nettsted for øresundstollen, der arkivmateiale fra Rigsarkivet i Danmark presenteres i en database med opplysninger om skip, skippere, destinasjon og last. Nettstedet er støttet av EU, og er basert på samarbeid mellom institusjoner i Danmark og Nederland. Prosjektet er et samarbeid mellom Rigsarkivet i København og de hollandske forskningsinstitusjonene Rijksuniversiteit Groningen og forskningsenteret Tresoar, arbeider på at alle Øresundstoldregnskapene digitaliseres og blir tilgjengelige på nettet i en database.^[8]

Referanser

Litteratur

• Lexopen
• Danmarkshistoriens hvornår skete det
• Håndbog for danske Lokalhistorikere
• Nordisk familjebok

Eksterne lenker

• Erik Gøbel: The Sound Toll Registers Online Project, 1497-1857 (International Journal of Maritime History, XXII, No. 2 (desember 2010); s. 305-324) Arkivert 2014-04-30 hos Wayback Machine (engelsk)
• Soundtoll.nl Arkivert 12. juni 2011 hos Wayback Machine. Arkivert 2011-06-12 hos Wayback Machine – Database over sundtollregnskapene
• Sundtolldatabasen

Litteratur

• Nina Bang f. Ellinger: "Om Lastetoldens Indførelse" (Historisk Tidsskrift, 6. række, Bind 6; 1895)
• Aksel E. Christensen (anmeldelse af): "Tabeller over Skibsfart og Varetransport gennem Øresund 1497—1660. Ved Nina Ellinger Bang. Bd. I. Skibsfarten (1906). — Bd.IIA-B. Varetransporten (1922—33). Tabeller over Skibsfart og Varetransport gennem Øresund 1661—1783 og gennem Storebælt 1701—1748 ved Nina Ellinger Bang og Knud Korst. Bd. I. Skibsfarten. (1930)." (Historisk Tidsskrift, 10. række, Bind 3; 1935) Arkivert 3. april 2015 hos Wayback Machine. Arkivert 2015-04-03 hos Wayback Machine
• Aksel E. Christensen: "Bemærkninger til Dr. phil. Astrid Friis‘s anmeldelse af Aksel E. Christensen, Dutch Trade to the Baltic about 1600" (Historisk Tidsskrift, 11. række, Bind 1; 1944)
• Aksel E. Christensen: "Sundtoldsregnskabernes kildeværdi og transitbalancen i Sundet. Afsluttende svar til dr. phil. Astrid Friis" (Historisk Tidsskrift, 11. række, Bind 1; 1944)
• Aksel E. Christensen: "Øresund og øresundstold, et historisk rids"; (Handels- og Søfartsmuseets årbog 1957; s. 22-40) Arkivert 28. februar 2021 hos Wayback Machine.
• Ole Degn (red.): Tolden i Sundet: Toldopkrævning, politik og skibsfart i Øresund 1429-1857. København: Told- og Skattehistorisk Selskab, 2010. ISBN 978-87-87796-37-8.
• Ole Degn (Editor): The Sound Toll at Elsinore. Politics, Shipping and the Collection of Duties 1429-1857. København. Museum Tusculanum Press og Told- og Skattehistorisk Selskab 2017.
• Poul Enemark (anmeldelse af): "Fra åretold til toldetat" (Historie/Jyske Samlinger, Ny række, Bind 18; 1989; s. 471-484)^{[død lenke]}
• J. A. Fridericia: "Fra hvilken Tid skriver Sundtolden sig?" (Historisk Tidsskrift, 4. række, Bind 5; 1875)
• Ellen Fries: Nordisk Familjebok, Uggleupplagan (1922) bind 34, sp. 142-146; opslag: Öresundstullen (svensk)
• Astrid Friis: "Bemærkninger til Vurdering af Øresundstoldregnskaberne og Principerne for deres Udgivelse" (Historisk Tidsskrift, 9. række, Bind 4; 1925)
• Astrid Friis: "Sundtoldregnskaberne" (Scandia vol 8 nr 1 (1935); s. 129-146) Arkivert 22. april 2022 hos Wayback Machine. Arkivert 2022-04-22 hos Wayback Machine
• Astrid Friis: "Aksel E. Christensen: Dutch trade to the Baltic about 1600. Studies in the Sound Toll Register and Dutch Shipping Records (Kbh. og Haag 1941, 480 Sider)" (Historisk Tidsskrift, 10. række, Bind 6; 1942)
• Astrid Friis: "Slutbemærkninger" (Historisk Tidsskrift, 11. række, Bind 1; 1944)
• Astrid Friis: "Øresundstoldregnskabernes Kildeværdi. En Replik" (Historisk Tidsskrift, 11. række, Bind 1; 1944)
• Erik Gøbel: "Øresundstolden og dens regnskaber 1497-1857" (Handels- og Søfartsmuseets Årbog 2010; ISBN 978-87-7015-004-0; s. 41-72)
• Bernhard Hagedorn: Ostfrieslands Handel und Schiffahrt im 16. Jahrhundert; 1910
• Arthur G. Hassø (1932). «Den danske Regering og Koffardifarten Nord om Norge i det 16. Aarhundrede». Historisk Tidsskrift: 556-610. Wikidata Q118436082. 
• Eli F. Heckscher (anmeldelse af): "Tabeller over Skibsfart og Varetransport gennem Øresund 1497-1660, ed. Nina Ellinger" (Nationaløkonomisk Tidsskrift, Bind 80 (1942); s. 248-260)
• Steffen Heiberg: "De ti tønder guld. Rigsråd, kongemagt og statsfinanser i 1630'erne" (Historisk Tidsskrift, 13. række, Bind 3; 1976)
• Torben Hvidegaard: "Øresundstolden på Christian 4.s tid" (Fortid og Nutid 2000, nr. 3; s. 199-219)
• Mogens Jensen: En række artikler om Sundtolden og dets mennesker publiceret i Zise - Told- og Skattehistorisk Tidsskrift/Årbog. Findes på www.zise.dk.
• Peter Uffe Meier: Omkring de fire species. Dansk merkantilistisk stabel- og navigationspolitik i 1720'rne; Akademisk Forlag, København 1981; ISBN 87-500-1991-0
• Ole Mortensøn: Renæssancens fartøjer - sejlads og søfart i Danmark 1550-1650; Langelands Museum 1995; ISBN 87-88509-14-1
• Albert Olsen: "Svenske lurendrejere i Sundet i det 17. aarhundrede" (Handels- og Søfartsmuseets Årbog 1942, s. 17-46)
• Marcus Rubin: "Sundtoldens Afløsning" (Historisk Tidsskrift, 7. række, Bind 6; 1905)
• Jakob Seerup: "Historien om de danske vagtskibe i Sundet, på Storebælt og Københavns Red" (Handels- og Søfartsmuseets Årbog 2010; ISBN 978-87-7015-004-0; s. 73-100)
• Frederik Thaarup: Om Øresunds Told, denne Stats-Indtægts-Historie og Retsgrund; Kjøbenhavn 1838
• Richard Willerslev: "Remissionen af 14. april 1842 og 27. marts 1844. Studie i dansk oversøisk handel" (Nationaløkonomisk Tidsskrift, Bind 83; 1945)