Örebro

Örebro
LandSveriges flagg Sverige
Grunnlagt1200 (Julian)
Postnummer701 XX–703 XX
Retningsnummer019
Areal5 502 hektar[1]
Befolkning126 604[1] (2020)
Bef.tetthet23,01 innb./hektar
Høyde o.h.34 meter
Nettsidewww.orebro.se
Kart
Örebro
59°16′01″N 15°11′47″Ø

Örebro på Commons
Örebro slott.

Örebro er en by i Örebro län i landskapet Närke i Sverige. Örebro er administrasjonssenter for både Örebro kommune og Örebro län. I 2020 hadde tettstedet Örebro 126 000 innbyggere.

Historie

Byen vokste frem på 1200-tallet når kjøpmenn fra Tyskland slo seg ned her og det ble en slags sentrum for jernhandelen i området. Det var en nedgang i aktiviteten på 14-1500-tallet, for så å ta seg opp igjen i den senere delen av 1500-tallet.[2]

Byen

Byen har relativ mye industri med metallvare- og maskinindustri, papirfabrikk og verksteder. Et flertall statlige institusjoner, blant annet avdeling av Statistisk centralbyrån. Byen har regionsykehus, universitetsfilial (grunnlagt i 1967), sosialhøgskole og idrettshøgskole.[2] På østsiden av sentrum finner man kulturreservatet Wadköping med flere 1500- og 1600-tallsbygninger. Nikolaikyrkan er fra 1300-tallet. Bykjernen er for øvrig preget av gjenoppbyggingen etter bybrannen i 1854.[2]

Slottet

Slottet i Örebro ble bygget omkring 1250. En festning med tårn, på en holme i elva Svartån. Senere ble den ombygd til et firefløyet renessanseslott med runde hjørnetårn, fra rundt 1570, under hertug Karl (senere Karl 9). Dette arbeidet ble fullført i 1627. På 1600- og 1700-tallet ble det hovedsakelig brukt som fengsel. I midten på 1700- tallet gjennomgikk Örebro en omfattende restaurering og sitt nåværende utseende fikk slottet ved en restaurering i årene 1896-1900. En indre restaurering fant sted i 1927-1930, og i 1992-1993 ble flere renessanseinteriører i de øvre etasjene gjenskapt.[3] Slottet har en viktig plass i svensk historie, blant annet under Engelbrekts og Gustav Vasas opprør. I 1810, da Jean-Baptiste Bernadotte ble valgt til tronfølger hadde Riksdagen et av sine møter i Örebro.[2]

Skobyen

Örebro er kjent under navnet skostaden. Den første skofabrikken ble startet i 1894. Den fikk navnet Örebro skofabrik. Etter dette startet den ene etter den andre opp, Svenska skoindustriaktiebolaget, Skandia, Edlings, Rex, Victoria, Kronan, Marks og Oscaria. Så gikk det fort og 20 år seinere jobbet 1000 personer på fabrikkene i Örebro. Rundt 1950 arbeidet en tredjedel av alle industriarbeidere i Örebro med sko. De mange skomakerverkstedene vokste. På 1960-tallet la man ned nesten alle skofabrikker i byen på grunn av hard konkurranse med rimelige sko fra Sydeuropa, men Örebros rykte som skoby hang fortsatt igjen i mange år. [4][5]

Et par andre kjente bedrifter i Örebro på 1900-tallet var Örebro Kexfabrik og Örebro pappersbruk, senere Örebro kartongbruk. I dag er Örebro Universitet og Universitetssykehuset i Örebro store arbeidsplasser i byen. [6]

Øvrig

Flyplassen i Örebro ligger 12 km. vest for sentrum. Jernbanen nordover mot Västmanland, Dalarna og Gästrikland, og sørover mot Hallsberg. Örebro er et slags veikryss med E18/E20 mot Stockholm, E18 mot Oslo, E20 mot Göteborg, Rv 50 mot Jönköping og mange flere mindre veier ut fra byen.

Hindersmässan är en mange hundre år gammel tradisjon. Dette markedet holdes i slutten av januar hvert år, og har røtter i berghåndteringens tid.

"Live at Heart" er Sveriges størsta musikkfestival, i antall konserter. I løpet av tre dager i september gjennomføres nesten 300 konserter. Konseptet er hentet fra "SXSW" i Austin, Texas, USA.

Svampen: det velkjente vanntårnet nord i Örebro. Fra utsiktsbalkongen har man utsikt over området rundt Örebro, særlig nordover. Vanntårnet ble bygd på 1950-tallet og er 58 meter høyt og ligger noen kilometer fra sentrum av Örebro. Svampen er altså et vanntårn og inneholder 9 millioner = 9 000 000 liter vann. Vannet pumpes opp i bassenger i hatten på "soppen", for så å forsyne Ørebroere med vann.[7]

Et par kilometer fra sentrum av Örebro ligger Gustavsvik badeanlegg og camping. Der finnes eventyrbad, utebasseng med mere. Gustavsvik Camping er blitt kåret til en av Europas beste campingplasser.[8]

De mest kjente lagene er i fotball Örebro SK og i ishockey Örebro HK.

Den lokale morgenavisa i Örebro heter Nerikes Allehanda.

Kjente personer

Demografi

Befolkningsutvikling:

År Befolkning
1749 2 147
1840 4 227
1870 9 100
1880 11 785
1890 14 547
1892 14 893
2005 98 237
2010 107 380
2020 126 009

Se også

  • Kart over Sverige og Örebro.
    Kart over Sverige og Örebro.
  • Örebro slott.
    Örebro slott.
  • Vanntårnet.
    Vanntårnet.
  • Universitetet.
    Universitetet.

Referanser

  1. ^ a b (på sv) Statistiska tätorter 2020, befolkning, landareal, befolkningstäthet per tätort, Statistiska centralbyrån, 24. november 2021, Wikidata Q112914414, https://www.scb.se/hitta-statistik/statistik-efter-amne/miljo/markanvandning/tatorter/pong/tabell-och-diagram/statistiska-tatorter-2020-befolkning-landareal-befolkningstathet-per-tatort/ 
  2. ^ a b c d (no) «Örebro» i Store norske leksikon
  3. ^ «Örebro slott». snl.no (norsk). Besøkt 5. mai 2021. 
  4. ^ «Skostaden». viblirorebro.se (svensk). Besøkt 5. mai 2021. 
  5. ^ «Skostaden». lokalhistoriewiki.no (norsk). Besøkt 5. mai 2021. 
  6. ^ «Kex». viblirorebro.se (svensk). Besøkt 7. mai 2021. 
  7. ^ «vattentornet-svampen». orebro.se (svensk). 6. september 2020. Besøkt 7. mai 2021. 
  8. ^ «gustavsvik». gustavsvik.se (svensk). Besøkt 7. mai 2021. 

Eksterne lenker

  • Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Örebro – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Örebro – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en)
  • v
  • d
  • r
De største tettsteder. Listen er basert på tall fra Statistiska centralbyrån fra 1. januar 2011 (lenke)
   
1.Stockholm1 372 565
2.Göteborg549 839
3.Malmö280 415
4.Uppsala140 454
5.Västerås110 877
6.Örebro107 038
7.Linköping104 232
8.Helsingborg97 122

    

9.Jönköping89 396
10.Norrköping87 247
11.Lund82 800
12.Umeå79 594
13.Gävle71 033
14.Borås66 273
15.Eskilstuna64 679
16.Södertälje64 619

    

17.Karlstad61 685
18.Täby61 272
19.Växjö60 887
20.Halmstad58 577
21.Sundsvall50 712
22.Luleå46 607
23.Trollhättan46 457
24.Östersund44 327

    

25.Borlänge41 734
26.Botkyrka37 852
27.Upplands Väsby37 594
28.Falun37 291
29.Kalmar36 392
30.Kristianstad35 711
31.Karlskrona35 212
32.Skövde34 466

    

33.Skellefteå32 775
34.Lidingö31 561
35.Uddevalla31 212
36.Landskrona30 499
37.Nyköping29 891
38.Motala29 823
39.Vallentuna29 519
40.Örnsköldsvik28 991

   

41.Trelleborg28 290
42.Österåker28 033
43.Varberg27 602
44.Karlskoga27 084
45.Lidköping25 644
46.Alingsås24 482
47.Sigtuna24 068
48.Nacka24 052

    

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Nationalencyklopedin · VIAF · GND · LCCN · NKC · GeoNames · MusicBrainz