Île d’Oléron

GeografiPlasseringAtlanterhavet Areal 175 km² Lengde 34 kilometer Bredde 12 kilometer AdministrasjonLand FrankrikeDepartementCharente-MaritimeDemografiBefolkning20 009 (1999)Befolkningstetthet114,34 innb./km²Posisjon
Île d'Oléron
45°54′N 1°18′V

---

Île d'Oléron er en øy i Biscayabukta ved kysten av Frankrike, like vest for Rochefort på sørsiden av sundet Pertuis d'Antioche, og den er den nest største øya i Frankrike etter Korsika (om en ikke regner med de franskstyrte øyene i andre verdensdeler).

Historie

Under navnet Ularius var øya omtalt i romertiden og ble ifølge Plinius brukt som rekreasjonssted om sommeren. I senere århundrer var den, som mange andre kystnære øyer i Atlanterhavet, gjenstand for strid mellom Frankrike og England.

Den i utgangspunktet mektige Eleonora av Aquitaine tilbragte store deler av sine 16 års fengsling på øya, i fangenskap beordret av ektemannen kong Henrik II av England, fordi hun hadde støttet sine eldste sønners oppstand mot ektemannen. Det var på denne tiden at øya fikk navnet tilpasset til Oleron (nærmere Eleonora). Herfra introduserte hertuginnen en gang mellom 1152 og 1160 de første maritime lovene i denne delen av verden, Rôles d'Oléron (Oléron-rullene).

I 1306 gav Edward I av England øya til sin sønn Edward II som en del av hertugdømmet Aquitaine.

På 1500-tallet var øyas befolkning for det meste blitt tilhengere av hugenottisk protestantisk tro. I 1623 tok Ludvig XIII øya i sin besittelse.

Carl Constantin von Hessen-Rheinfels-Rotenburg ble internert på øya fra 1800 til 1803, etter sitt attentat på Napoléon Bonaparte med en såkalt helvetesmaskin rett før jul 1800 (Rue Saint-Nicaisekonspirasjonen).

Under den tyske okkupasjon under annen verdenskrig var øya del av den såkalte atlanterhavsvollen, og fikk omfattende bunkere og forsvarsanlegg.

Administrasjon

Administrativt hører øya til departementet Charente-Maritime i regionen Poitou-Charentes. Øya er inndelt i åtte kommuner:

• La Brée-les-Bains
• Le Château-d'Oléron
• Dolus-d'Oléron
• Le Grand-Village-Plage
• Saint-Denis-d'Oléron
• Saint-Georges-d'Oléron
• Saint-Pierre-d'Oléron
• Saint-Trojan-les-Bains

Øya har om lag 20 000 innbyggere.

De fire havnene

De fira største havnene har forskjellige virksomheter.

Regionens største fiskerhavn ligger i La Cotinière på øas vestre kyst. Her finnes 100 fiskebåter som hver dag klokken tre selger sin fangst på et livlig fiskemarked ved havnen^[1].

Om La Cotinière i Saint-Pierre-d’Oléron er den viktigste fiskerhavnen i Charente-Maritime, er Le Château-d’Oléron (på østkysten) en viktig østershavn, likesom Marennes på fastlandet. Le Château-d'Oléron er derfor preget av østersnæringen. Mange av de små østershusene er blitt forvandlet til kunstnerateliéer og salgsboder^[2].

Boyardville i Saint-Georges-d'Oléron trafikkeres av en ferge fra La Rochelle, mens Saint-Denis-d’Oléron er den største seilerhavnen på øya.

Transport

Siden 1966 har øya vært tilknyttet fastlandet via en bro, den har en lengde på 3 027 m, og er den lengste broen i Frankrike. Inntil 1991 var det bompenger for å passere broen.

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Île d'Oléron – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Offisiell turistside
• Webkamera av Ile d'oleron Arkivert 3. januar 2009 hos Wayback Machine.