Ærestegnet for fortjenester

Ordenstegn for ærestegn i gull

Ærestegnet for fortjenester (tysk: Ehrenzeichen für Verdienste um die Republik Österreich) er en østerriksk orden. Ordenen er landets eneste, allmenne fortjenstorden.

Ærestegnet for fortjenester ble først innstiftet 4. november 1922 og fikk statutter 28. februar 1924. Utmerkelsens ble bevisst gitt et navn som unngår ordet orden, da dette ved innstiftelsen ble ansett som for monarkistisk. Ordenen opphørte ved Anschluss, Tysklands annektering av Østerrike 12. mars 1938. Den ble gjenopprettet i reformert form 2. april 1952.

Inndeling

Ærestegnet for fortjenester er inndelt i fem gradsgrupper, og tre av disse er inndelt i flere klasser. Ordenen har til sammen ti trinn:

  • Storstjerne (Groß-Stern)
  • Stort ærestegn i gull i bånd (Großes Goldenes Ehrenzeichen am Bande)
  • Stort ærestegn i sølv i bånd (Großes Silbernes Ehrenzeichen am Bande)
  • Stort ærestegn i gull med stjerne (Großes Goldenes Ehrenzeichen mit dem Stern)
  • Stort ærestegn i sølv med stjerne (Großes Silbernes Ehrenzeichen mit dem Stern)
  • Stort ærestegn i gull (Großes Goldenes Ehrenzeichen)
  • Stort ærestegn i sølv (Großes Silbernes Ehrenzeichen)
  • Stort ærestegn (Großes Ehrenzeichen)
  • Ærestegn i gull (Goldenes Ehrenzeichen)
  • Ærestegn i sølv (Silbernes Ehrenzeichen)

I tillegg kommer fortjensttegnet i to grader, gull og sølv, og en medalje med tre grader (gull, sølv og bronse).

Insignier

Ved opprettelsen i 1922 besto Ærestegnet for fortjenester av et Jerusalemkors, et krykkekors med mindre kors i korsvinklene. Krykkekorset ble gjort til merke for den austrofascistiske bevegelsen og diktaturet fra 1934 til 1938. Det var derfor uaktuelt å benytte samme merke da ærestegnet ble gjeninnført i 1952. I stedet ble nye ordenstegn forordnet. For de laveste gradene er dette et rødemaljert malteserkors besatt med et mindre gresk kors i hvit emalje. Fargene er Østerrikes nasjonalfarger, slik disse forekommer i flagg og riksvåpen. Tegnet er opphengt i et element bestående av Østerrikes riksvåpen omgitt av de ni delstatenes våpenskjold. Ordensstjernen har åtte strålegrupper og har riksvåpenet i midten omgitt av delstatsvåpnene plassert i sirkel. Ordensbåndet er rødt og hvitt.

Fortjensttegnet i sølv og gull er utformet som ordenstegnet for laveste grad, men er ikke emaljert.

Tildeling

Ordenstegn for ærestegn i gull med utnevnelsesdokument

Ærestegnet for fortjenester kan tildeles borgere av Østerrike og utlendinger for allmennyttig innsats og fortjenester for Østerrike. Øverste klasse tildeles vanligvis bare republikkens president og utenlandske statsoverhoder.

Norske innehavere

En rekke nordmenn er blitt tildelt Ærestegnet for fortjenester. Kong Harald V, Sonja av Norge, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit er alle innehaver av storstjerne. Også kong Haakon VII og kong Olav V var innehavere av storstjerne. Ordenen er også tildelt Jo Benkow og Svenn Stray.

Kilder

  • (da) Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966.
  • (en) Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s 859–861.

Eksterne lenker

  • Ehrenzeichen des Bundes fra HELP.gv.at
  • Statut für das Ehrenzeichen für Verdienste um die Republik Österreich
  • Bundesauszeichnungen und militärische Auszeichnungen fra Österreichs Bundesheer